Frshkin!

Fant denne tilbudsplakaten på Grønland i dag. Løp og kjøp!

Skokasting har kommet for å bli.

I natt var det et par som kranglet ustanselig på rommet over meg på Røros. Fra rundt totiden til ca. 06.00 holdt turtelduene det gående. Egentlig hørte jeg mest at hun kjeftet og han mumlet, med jevne mellomrom var det Norgesmesterskap i møbelvelting og skjellsord. Rundt femtiden kom første potteplante ut av vinduet, som landet på taket nedenfor. Deretter askebegeret. Og litt overraskende, hennes sko, akkompagnert av kjefting og smelling på skjærende Bergensk. Så kom et par herresko. Så ble det stille. (!) Klokka 11.00 i dag lå skoene og deler av interiøret fremdeles på taket. Det må da evt. bli småkleint for de elskende å si i resepsjonen ved utsjekk at "skoene våre ligger på taket over inngangen, vi vil gjerne ha dem før vi drar". Kanskje de aldri hentet skoene. Kanskje hadde de med seg ekstra fottøy. Men det tror jeg ikke. Skulle du altså se et par rundt femtiårene komme tuslende i sokkelesten i dag, er det nok de som hadde kvalitetstid over hodet mitt i natt. Noen mennesker burde gått fra hverandre for ti år siden.

Urpremiere på Røros, sier du...?

Amerikansk-inspirert scene på Moskusen Nuppe

Hadde såkalt urpremiere på det nye showet på Røros i dag, jeg lurte fælt på om det kom folk i det hele tatt når det er sydentemperatur ute. Det var ikke akkurat smekkfullt, men nok til at det ble god stemning. Hadde til alt hell et par unge og svært snakkesalige menn i salen, som gjorde hele settingen litt morsommere. Har hatt ganske flaks med publikumskontakt de siste gangene, får prøve å fortsette med det i sommer. Jeg er også imponert over scenedekoren på stedet, Manhattan Skyline på Røros - det skurrer på en sjarmerende måte. Hva er det med Amerika og uteliv som vi er så fascinert av?
Det er ikke rent få steder jeg har snakket tull hvor det enten er bilder av skyskrapere eller California-inspirerte bilder, men dette slår det meste. Takk for meg, nå er det tid for å legges.

Tiden flyr visst når en har det moro.

Det er under en uke til premiere i Tønsberg, men jeg synes det meste av materialet sitter godt nå. Hadde prøveforestilling på Latter i går, ikke bare var det smekkfullt - men til alt hell hadde jeg en fyr på første rad som løftet showet opp til uante høyder. Må kutte ned litt her og der på tekstene, men stort sett har jeg inntrykk av at folk var med på notene hele veien. Var på Humorfestivalen i Fredrikstad i kveld, sammen med bla. Henrik Thodesen, Espen Thoresen Hversaagood-og-så-videre, Jon Schau og en svært, svært meddelsom lokal ung mann på 12 år som absolutt satte sitt preg på backstagen før, under og etter show. Det overrasket meg at østfoldingene hadde såpass selvironi på dialekten sin, det er jo ikke pent av meg å si at man høres lett tilbakestående ut når man prekær øssfolldialekta, se.

Espens legendariske "Här serveras riktig gott kaffe"-tatovering

For all del.

Dette har altså noen skrevet. På et fotgjengerfelt. Hvorfor ikke. Nok et bidrag til boka jeg jobber med å samle inn tilstrekkelig med pussige skrivefeil, skriblerier, skilt og meldinger utenom det vanlige. Macbooken min har stått til tørk i to døgn nå, er rimelig spent på om det er liv i den når jeg trykker på knappen i morgen. Realist som jeg er regner jeg med at den må på sykehus og repareres. Prøveshow på Latter i morgen, det tror jeg blir bra. Har oppført meg som en psykopat de siste dagene, det har blitt mye stå og prate med meg selv for å få materialet til å sitte. Ellers var det absolutt ingen nedtur å tilbringe St. Hansaften på Veierland. Jeg tror jeg skal være der så mye jeg kan i sommer. Grillsport? Fine greier.

Macbooker kan ikke svømme.

I går klarte jeg, som den klønebøtta jeg er, å velte et helt glass med forbanna Pepsi Max over Macbooken min. Den døde. Nå står den til tørk. Jeg har ikke turt å skru den på igjen ennå, og har ingen planer om å åpne den og rense delene selv - rett og slett fordi jeg er teknisk som et gulvteppe. Jeg merker at dette passet ubegripelig dårlig mht innspurten til premiere og bokprosjekt. Jeg har lest på nettet at det pleier å gå bra. Jeg krysser fingrene. Forsikringen dekker jo ikke denslags. Jeg skal aldri sette noe flytende i nærheten av macen min igjen. Skriv på tavla 100 ganger.

Innspurten er i gang. Chickelacke.

Etter en fortreffelig tur til Italia er jeg klar for å komme i gang med jobb igjen, det blir noen hektiske uker frem mot premieren i Tønsberg 2. juli. Ekstra stas er det at prøveshowet på Latter neste onsdag er fullpakka, gleder meg til å fremføre nyskrevet materiale for publikum. Denne uka er det sommeravslutning på Josefines, en tur opp til Bodø for å gjøre to gigs for Forsvaret og av alle ting: Russetreff på Lillestrøm. Det er 20 år siden jeg snublet rundt i russedress og gjorde meg alldeles bort. Goodbye youth!

Italia var forøvrig knall, selv om de kjører og parkerer som tilbakestående hele gjengen. Ikke kan de engelsk heller, men det meste går med litt gestikulering og godvilje. Det rare er at når jeg snakker med folk som behersker engelsk dårlig, snakker jeg dårligere også. Det har blitt en del "Yes-but-ok-no-of course" i det siste. Kommer til å savne en del ting, men jeg kan love at det blir en stund til jeg spiser pasta og pizza igjen.

Jeg hater smurfer.

Jeg blir faktisk irritert bare av å skrive ordet "smurf". Noe jeg hater enda mer er folk som synes smurfer er søte og/eller kule. Det er de ikke. De er små, dumme og meningsløse. Jeg skjønte allerede som 11-åring at dette var dritt. Og Smurfehits? Jeg orker ikke engang snakke om det. Nå har jeg til min store skrekk oppdaget at det finnes folk som kler seg ut som smurfer (der skrev jeg det igjen) og de hater jeg enda mere. De burde skamme seg.

På vei til smurfefest. Hurra.

Vi er blå, vi er drita på smurfeøl og vi eier ikke smak. Hurra igjen.

Hvorfor er det ingen som griper inn og stopper dette?!?

Bakepulver!

Mht til flyet som ble borte

En tragedie. Noen syke skruer mener at det har blitt tatt til fange og/eller blitt hijacket av romvesener, som sitter og forsker på aerodynamikk, flymat og menneskets adferd på en eller annen planet akkurat nå. Jeg tror det gikk ned. Fant denne filmen på Youtube, det viser flyavganger verden over i løpet av 24 timer. Med det vil jeg si at ulykker med fly er en relativt skjelden affære. Likefullt svært fascinerende å se aktiviteten ut og inn av Europa. Med ett begynte jeg å tenke på miljø og forurensing, gitt.

Jeg er ikke kristen, men...

"jeg har beholdt barnetrua", hører jeg stadig folk si. Hva slags utsagn er det egentlig? Et snev av dødsangst, trangen til å klamre seg fast til ett eller annet uhåndgripelig bare sånn i tilfelle det er bare dette man får utdelt - livet på jorda? Barnetro er ikke så bra, tror jeg. Den gangen trodde man jo både på julenissen, troll, Gud, monstere under senga, at Gene Simmons hadde overnaturlige evner og kunne fly og at tenner som falt ut virkelig ble til en femmer. Det meste har sin naturlige forklaring. Nissen var onkel Einar (med akevittånde og plastsekk på ryggen), Gene Simmons var en merkevarebygger av dimensjoner (som jeg i ettertid har innsett at er en møll som ikke burde åpne kjeften med mindre han står på scenen med resten av orkesteret) og at det var mamma som tok melketennene og byttet dem med klingende mynt. For å være gem.

Uten sammenheng forøvrig - her er Jeppes bleier for tiden. Ser man det. Libero har gått hen og engasjert seg i Tigerens ve & vel, tattoo-style. Sånt hadde vi i hvertfall ikke da vi var små.

Bad karma og/eller forfølgelsesvanvidd

Det begynte i 2006. Jeg kjøpte leilighet på Torshov, ville pusse opp badet og dermed så kåken ut som en krigssone i flere måneder før "entreprenøren" som sto for arbeidet var ferdig. En måned etter slo badet lekk, og hele driten måtte rives - og bygges opp igjen. Tre nye måneder med banking, dunking, sliping, saging, støv og søppel. Med en litt mer seriøs entreprenør denne gangen. Det er noe helt eget å finne sovende polakker på sin egen stue når man stikker innom for å se hvordan ting går. Da alt sto ferdig begynte naboen å totalrenovere hele boligen. Hurra. De var gjerne i gang fra åtte om morgenen med dunk-dunk, hamre-hamre og et støynivå som umulig kan være bra for den mentale helsa.

Når de var ferdig fant naboen over oss ut at det var på tide å smadre alt av vegger og gulv, en omstendig prosess som har pågått i et halvt år nå. La meg legge til at det er uforskammet lytt i bygården vår. Så dro vi til Italia, hvor vi leide oss en leilighet over flere uker. Rolige, bedagelige omgivelser, tenkte vi. Neida. Det måtte komme. Bildet over viser hvordan det så ut over gangen hos naboen. Oppussing og byggarbeider forfølger oss. Resten av livet, er jeg redd.