mandag 20. september 2010

Bill. merk. "usikker"


Nå er det siste finpuss på settet til den store dagen på Latter i morgen. I tillegg til å være relativt nervøs for om det kommer folk, har jeg rablet ned en del nytt materiale jeg skal prøve ut på scenen. Så langt ser det ut til at det blir en miks av ting jeg har skrevet det siste året, samt splitternye greier om utesteder i Oslo, at anarkisten i meg desverre har tatt kvelden, dagligvarekjeder, isbadere, banning, rare ord og uttrykk og at det tross alt er bedre å være middels rotete enn å feks. gå på heroin. Så får vi se åssen responsen blir. Denne uka blir jo forøvrig ganske hektisk, med foredrag for LO før showet på Latter i morgen, Bergen og herlige Ricks på onsdag, NTNU Trondheim torsdag og to firmajobber på fredag. Nå bør jeg legges, merker jeg.

søndag 19. september 2010

What would Jesus do?



Aner ikke. Men den siste uken har jeg vridd hodet mitt for å prøve å hoste opp nytt materiale til tirsdagen, hvor jeg har klubbscenen på Latter helt for meg selv. Til alt hell ville Vidar Hodnekvam stille som supportkomiker, så dette gleder jeg meg til. Rent bortsett fra at jeg har pangnoia på hvordan det nye stoffet blir mottatt. Fikk testet ut litt i kveld, da jeg gjorde to av de mer spesielle jobbene jeg har gjort på en stund: Først Epilepsiforbundet på Leangkollen. Det gikk veldig fint, men det er vel ikke til å komme fra at man tenker litt på muligheten for at noen får anfall mens man står på scenen. Det skjedde heldigvis ikke. Fikk forøvrig tidenes dårligste vits av kollega Thomas Nesse: "Vet du hva slags anfall du får av frukt og brus? EplePepsi-anfall.". Så elendig at man bare må le. Og nei, jeg dro ikke den på scenen. Komikere forteller ikke vitser, det er en generell misforståelse man har om standupsjangeren. Noe jeg forøvrig fikk lagt vekt på da jeg coachet en ikke helt ukjent norsk artist da han skulle gjøre standup i Oslo Fengsel på fredag, et TV-konsept som er på trappene - og jeg gleder meg virkelig til å se resultatet.

Rett etter Epilektikerne var det å kaste seg i bilen for å rekke show nr. 2 i kveld, KrFu´s landsmøte i Drammen. Å sette meg til å være kveldens underholdning for en gjeng klinkende edru og kristne ungdommer er vel som å gi en saks til en treåring, men det gikk overraskende bra. Urovekkende bra, vil jeg si. For makan til lattermild gjeng har jeg ikke hatt foran meg på lenge. Jeg forsøkte, med min Touretteslignende tilstand, å moderere meg en smule uten å lykkes nevneverdig, så jeg tror kanskje de lærte en og annen ny glose i dag. Men det er jo stas å bli klappet opp på scenen igjen, da føler man at man har gjort en god jobb. Det nye materialet satt helt og delvis, skal prøve å justere litt på det som kan forbedres. Noterer meg forresten at Einar Gelius tok en Torjussen i kveld. Godt jobbet! Til slutt lurer jeg litt på om noen i det hele tatt leser denne bloggen. Gjør noen det? God aften!

søndag 12. september 2010

Hvordan gjøre ting litt morsommere:




Jeg har holdt flere standupkurs de siste årene, med fokus på tekstskriving, idéprosess og fremføring. For litt siden ble jeg bedt om å holde en workshop i samme leia for salgsavdelingen Dagens Næringsliv, og det kan man jo ikke takke nei til. Den store forskjellen er jo bare at mine kurs og workshops er skreddersydd for folk som oppsøker meg for å lære, denne gangen var jeg en del av en lengre seminarhelg - for en gjeng mennesker som i utgangspunktet ikke har noe stort ønske om å bli verken komikere eller tekstforfattere. Altså måtte det gjøres like underholdende som lærerikt, det ville ikke hatt noen hensikt å tvinge dem til å fremføre, da mange kvier seg veldig for å snakke foran forsamlinger. Så jeg la vekt på akkurat dét, å stå foran andre og formidle noe. Samt en del om hvordan man kan gjøre det man skal fremføre litt mer lettbeint, det være seg en presentasjon, en tale eller et innlegg. Og det fungerte bra, jeg blandet foredraget med litt liveklipp og eksempler, samt noe fra mitt eget repertoar for at det ikke skulle bli alt for teoretisk.

Den siste timen kjørte jeg individuelle skriveøvelser, og til alt hell var det en del som ikke hadde noe i mot å lese opp det de hadde skrevet. Til latter og applaus fra de andre. Jeg bør kanskje legge til at dette var på tampen av dagen, og i pausen fikk de servert vin og øl om de ville ha. Det gjorde jo på sett og vis ting bare hyggelig. En vellykket jomfrutur synes jeg selv, med tiden tror jeg dette kan bli bra greier. De fleste bedrifter har vel egentlig et behov for å ta arbeidsdagen litt mindre høytidelig og senke skuldrene.