.

Bergen. Bergen!

2012-01-24T22:29:00.002+01:00

Det er alltid stas å komme til Ricks i Bergen. Man møter hyggelige kolleger og et publikum som tåler det meste - jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stått der de siste årene, men jeg gleder meg like mye hver gang. Standup Bergen har etterhvert blitt en scene hvor det er rom for stor variasjon i humoren, da komikerne har vært flinke og ikke tilpasset seg publikum - men gjort sin greie. Et sted de fleste av oss har vunnet, bombet, snublet og seiret rett og slett fordi det er mulig å ta litt flere sjanser der.
Når det er sagt har vi blitt flinkere til dette også i Oslo de siste årene, men i Bergen har det vært kompromissløst fra dag én - og det er svært frigjørende for oss komikere. Det er med stolthet at jeg har signert på bombeveggen backstage (å bombe betyr å ikke få latter i det hele tatt, gjerne i fire-fem smertefulle minutter). Men uten å feile lærer man heller ingenting. Jeg ser allerede frem til neste gang de vil ha meg over. Jeg elsker Bergen.

Det ordner seg i Fredrikstad.

2012-01-23T20:20:00.001+01:00

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av Johannes Linderupsen fra Fredrikstad, som hadde en drøm om å starte en lokal standupklubb i byen. Vi ble enige om at jeg skulle kjøre et intensivkurs for ham og andre interesserte, og da jeg ankom byen i forrige uke satt seks deltagere klare til å lære om idéarbeid, tekstskriving og fremføring. Allerede kvelden etter skulle de fremføre materialet sitt for publikum, da Stand Up Fredrikstad har inngått et samarbeid med Verdensspeilet - et genialt lokale både for publikum og utøvere. Og hvilken suksess det ble, det var kø på gata utenfor halvannen time før showstart, og mange måtte snu i døra og gå skuffet hjem da stedet ikke kunne slippe inn flere.

Med tiden kan Stand Up Fredrikstad bli en habil klubb, forhåpentligvis med tilstrømning av lokale talenter som kan bruke scenen som boltreplass - høste latter, gå på trynet, gjøre alle feilene man skal gjøre, lære og erfare. Det er nettopp dette som er meningen med dette tiltaket. Et sted som skal rekruttere, være tilgjengelig for de som har lyst til å prøve seg og alltid et trekkplaster som syr det hele sammen. Det var slik de begynte i bl.a. Bergen, det var ildsjeler som ville starte noe i sin egen by med tomme hender. Etterhvert har de jobbet seg opp, blitt flere og mange av dem særdeles habile komikere, som står på de største scenene rundt om i landet. Nettopp fordi de har hatt sitt eget miljø og sin egen klubb som har gjort det mulig å opptre foran publikum og bli flinkere på scenen. Jeg ønsker Johannes og alle andre humorentusiaster i Fredrikstad lykke til videre, måtte dere få mange, fine kvelder med mye variert, morsomt og rart på scenen. Neste klubbkveld er klar allerede i februar, da med Ørjan Burøe som konferansier og headliner, med et par av gutta som sto den første kvelden + et par debutanter. Her kan du se en liten video fra kurset og premierekvelden:

Ah, Rogaland!

2012-01-10T14:44:00.000+01:00

Backstage: Freddy Kjensmo

2011-12-20T01:05:00.000+01:00

Ulsteinvik-Ålesund

2011-12-18T09:59:00.001+01:00

Det har vært en travel høst med mye julebordsjobbing, men innimellom får man være der man trives aller best og føler at man hører hjemme - på klubbscenene. Til alt hell finnes det initiativtakere og ressurspersoner der ute som bruker tid og krefter på å opprettholde tilbudet der de er, og ikke minst muligheten for oss komikere til å reise dit og møte nye, lokale talenter og publikum. Hurra for dere.

Er det noe galt med meg, doktor?

2011-11-15T09:47:00.001+01:00

Jeg fikk nok en gang æren av å stå på "Andre Historier" på Det Andre Teatret, stedet hvor slampoesi, muntlig fortelling, Spoken Word og Standup møtes. Prosjektet er et initiativ fra de fantastiske folkene i Albatrass DA, og denne gangen var temaet "sykehus". Om du kjenner til The Moth i USA er ikke dette helt ulikt, bare i mindre skala. Jeg håper og tror at dette vokser med tiden, og det er utrolig moro å få være en del av det fra starten. Hvis du vil vite mer: www.andrehistorier.no

Standupkurs? Hahahaha!

2011-11-05T14:10:00.004+01:00

Jeg var nettopp på det blide sørland igjen, denne gangen for å kurse studentene i standup. Opplegget fungerte optimalt med ivrige kursdeltagere, upåklagelig oppmøte og oppslutning. Første kveld dro jeg dem gjennom litt teori, teknikker, idéarbeid og øvelser - dag 2 hamret vi løs på materialet som skulle fremføres på Pir6 kvelden etter. Og for et show det ble - uforutsigbart, spennende og morsomt, med mange forskjellige humoristiske vinklinger og uttrykk. Humor er jo et definisjonsspørsmål, alle ler ikke av det samme. Og standupscenen er et godt egnet sted å finne ut hvorvidt det man selv ler av treffer andre.

Når jeg holder kurs blir jeg ofte spurt om alle kan være morsomme - og nei, alle kan ikke det. Men man kan tillære seg en forståelse for hva som er gøy, hva som utløser en reaksjon hos publikum. Min jobb er ikke å skrive vitsene for deltagerne, innholdet må de utvikle og kvalitetssikre selv. Jeg kan gi dem tips, triks og lure føringer/kreative ledetråder. Og dette må sies å være en av de bedre kursene jeg har holdt på lenge. I alle fall ble resultatet bra, over kan du se en liten film fra framsyninga.

Dersom du er interessert i standupkurs, når du meg på: komiker at online.no

Spagaten i Farsund med Torjussen & Moberg

2011-10-27T23:26:00.000+02:00

Ny roadmovie. Så klart. Enjoy.

Backstage: Linda Mahala & Sigrid Bonde Tusvik

2011-10-25T11:58:00.001+02:00

En prat med to av mine favorittkomikere om å stå på scenen, jobbene som gikk galt, uttrykk/stil og tips til nykommere.

Standup i sokkelesten

2011-10-09T00:55:00.007+02:00

Jeg var på Terningen Arena i Elverum i dag, etter 50 mils reise frem og tilbake kan jeg slå fast at det var fantastisk å gjøre en times show igjen. Det blir ikke så mange anledninger til det ellers, da man stort sett gjør 15-25 min. sett i forbindelse med klubbjobber og andre arrangementer. Og best av alt; Publikum var edru. 300 gardesoldater på rekruttskole som var klare for show. Hver gang jeg vinner en forsamling som ikke er alkoholpåvirket føler jeg at jeg scorer noen poeng hos meg selv. Ikke nok med det; De ser mye standup på Youtube og er dermed kritiske, de ler ikke av alt. Det har blitt en fanesak for meg at folk ikke skal behøve å være påvirket for å le høyt og mye. Dessuten er jeg gammel nok til å kunne være faren til mange av dem (eller i det minste én eller to) derfor lurer jeg alltid på om jeg er blitt litt for gammel når jeg entrer scenen foran 19- til 20åringer. Vil materialet mitt om livet som småbarnspappa falle i smak? Samt andre ting som vedrører og engasjerer meg?
I kveld fungerte det i alle fall. Det var en fin gjeng å underholde, der de satt på gulvet med støvlene foran seg (man tar av seg på beina i Forsvaret, må vite) og det var bare å dundre på med litt gammelt materiale mikset med noe nytt og litt uprøvd.

Signing out, god aften.

De var jo fra en annen planet.

2011-09-22T23:35:00.009+02:00

Enn hvor gamle, slitne og utvannet de har blitt med tiden, Kiss var alt for meg fra 1976 og frem til jeg nådde puberteten. De var verdens hotteste band. Ferdig. Black Metal og corpsepaint hadde kanskje ikke eksistert uten Paul, Peter, Gene og Ace. Jeg fikk Destroyer da jeg var seks år gammel, og hadde ikke sett noe tøffere. God of Thunder var det aller tyngste jeg i mitt korte liv hadde hørt, og plata ble spilt ihjel på en mono-kassettspiller på gutterommet. Jeg hadde jo ikke egen platespiller, så det måtte bli på en BASF 60, må vite. Båndsalaten ble nøysommelig snurret tilbake på plass med en blyant, klar til å spilles igjen.

Så fikk jeg kloa i opptak av Dressed to Kill og Hotter Than Hell. Men det toppet seg helt da jeg klarte å overtale bestemor til å kjøpe Rock and Roll Over. Som egentlig ville kjøpe ABBA til meg. Ærlig talt - det var enten eller. Og for en kassett! Den står fremdeles som et av tidenes beste platecovere for meg. Jeg samlet på alt jeg kunne komme over som hadde med Kiss å gjøre. Om det så var en notis i avisen. Jeg kjøpte POSTER på Narvesen, forkastet lett plakatene av Elvis Costello og Runaways til fordel for Kiss sittende på toppen av en skyskraper i New York. Og mytene rundt bandet! På den tiden innbilte jeg meg at Gene Simmons kunne gå opp og ned veggene på bygninger og at Ace Frehley hadde kontakt med UFOer. Paul Stanley og Peter Criss var også kule, men jeg tilla dem ingen utenomjordiske superheltkrefter. Stjerneposen (en smågodtpose bestående av helseskadelig og syntetisk ræl med e-stoffer herfra til helvete) ble kjøpt inn én gang i uka, utelukkende pga Kiss-kortene. Like stor var irritasjonen over å få Paul Stanley med brannhjelm hele tiden. Jeg hadde sikkert 19 av dem fra før.

Interessen dabbet litt av etter Unmasked, jeg oppdaget at det fantes annen musikk. Jeg begynte å høre på The Police, til min lillebrors store frustrasjon, som mente at det ikke gikk an å dille mer enn ett band av gangen. Joda, det gjorde det. Omsider utviklet den musikalske horisonten seg til andre band og sjangere, som Nina Hagen, Sex Pistols, div. New Wave og lignende. Men fremdeles står Rock and Roll Over som tidenes kuleste platecover.

Backstage: Dag Sørås & Vidar Hodnekvam

2011-09-22T01:25:00.000+02:00

Ny backstage-film med to av mine store favoritter på standupscenen etter en kanonkveld på Latter. Enjoy!

Christer gjør ting han ikke kan.

2011-09-17T23:13:00.002+02:00

Jeg har alltid vært interessert i å utforske grenselandet mellom standup, spoken word, fortelling og storyslam. Samtlige grener har sine fellestrekk, det handler om å engasjere.
Å høre på dyktige fortellere som tør å spille på hele følelsesregisteret, ta seg tid, ta oss inn i historien uten at det nødvendigvis trenger å være morsomt hele tiden er fantastisk. Endelig har vi fått en alternativ scene hvor nettopp fortellere fra alle arenaer kan samles under ett konsept: Andre Historier. Jeg fikk æren av å stå på premierekvelden, og kom helt greit ut av det etter min mening. Mulig jeg stresset litt mer enn nødvendig, redselen for stillhet er noe som jager enhver komiker. På slike scener gjør det jo ingenting, men det tar tid å venne seg til formatet. Neste gang jeg skal stå er temaet "sykehus", og jeg har allerede begynt å skrive. Så får vi se om jeg klarer å fortelle en historie slik den er. Som min bror, som har skrevet og regissert TV-serien "Koselig Med Peis" så klokt sa det: Man kan skrive en historie og gjøre den morsom, fremfor å prøve å skrive en morsom historie. Får prøve på det.

Ny alternativ scene i Oslo!

2011-09-06T20:02:00.000+02:00

Endelig! Oslo har hatt et stort behov for en alternativ scene i tillegg til finfine konsepter som Crap Åppå Park, Selklubben og lignende - og 15. september er det premiere på "Andre Fortellinger" på Det Andre Teatret, et konsept hvor du kan oppleve poeter, komikere, fortellere, poeter og spoken word annenhver uke med nytt tema hver gang. Vi starter 19:00, og kveldens tema er "kjærlighet". Jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre ennå, men skal vel alltids klare å skrape sammen et eller annet. Ta med deg venner og kom!

Fantastisk gig på Østsia!

2011-08-30T23:10:00.002+02:00

Sist helg reiste Lars Berrum og undertegnede til Kristiansand for å ha show på Østsia, studentsamfunnet til Universitetet i Agder. Det ble en fantastisk kveld med herlig publikum, en uforutsigbar og sinnsyk seanse med Berrum, god stemning backstage og en ikke helt planlagt bytur etterpå. Som jeg angret på dagen etter, men alt i alt var det nesten umulig å ikke feire litt etter dette. Flinke arrangører, kanonscene med alle fasiliteter og ikke minst godt selskap. Jeg har nevnt Lars Berrum i bloggen før, han representerer den nye bølgen med kompromissløse komikere som kommer til å forme humorscenen i mange år fremover. Jeg elsker å se dem utfordre sjangeren og formatet. Det er gøy å være komiker når det skjer så mye vanvidd og kreativt som det gjør nå. Fordi de tør, vil og kan. Gubbeveldet i bransjen vil kanskje si at "dette ikke er standup", men dem om det. Scenen bar alt for lenge preg av monotoni og stagnasjon - vi sto der og ga publikum det de ville ha. Stabil, ufarlig og trygg standup. Så kommer denne gjengen og inspirerer/utfordrer hverandre, oss som har holdt på en stund og ikke minst publikum.
Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Veierland

2011-08-25T00:55:00.001+02:00

Du har kanskje vært der, eller hørt om stedet. Veierland er en fantastisk vakker øy i Vestfold, jeg tilbringer så mye tid jeg har mulighet til der ute. Til tross for at den éne middsorten jeg tilfeldigvis er hyperallergisk mot tydeligvis har slått rot i familiens hytte. Men jeg er villig til å leve med rennende øyne og nese bare for å få være på Veierland. Denne videoen ble laget i sommer, jeg har brukt en del tid på etterarbeid, som å legge lyd i iMovie - et fantastisk lett program å redigere i når man får dreisen på det.

Matthew Hardy på Latter

2011-08-21T21:31:00.001+02:00

En liten prat med den svært imøtekommende Australieren vi var
heldige nok til å få besøk av i Oslo forrige uke.

Reis Deg Komikerklubb

2011-08-11T10:05:00.000+02:00

RDK er Norges lengstlevende standupklubb, som har gjestet en rekke utesteder i hovedstaden før den endelig "landet" på Josefine Vertshus. Et sted som passer ypperlig for både komikere og publikum med sin intime og inkluderende atmosfære og ikke minst sin årelange historie hva musikk og kultur gjelder. Du kan oppleve kjente og ukjente komikere hver torsdag 21:00, i tillegg til nykommerkvelder med jevne mellomrom. Se mere info på www.reisdegkomiker.no

Backstage: Prøverøret før i tiden

2011-08-04T23:30:00.001+02:00

Jeg kom over en gammel DV-tape da jeg ryddet i garasjen (et evigvarende prosjekt som aldri kan lykkes helt da vi stadig anskaffer nye ting og kaster foruroligende lite av rælet vi samler på) fra "gamle dager" hva hovedstadens humorscene gjelder. Svein Iversen startet klubben "Prøverøret" som skulle være et alternativ til Lille (da RDK holdt til der) og Christian Kvart som var Stand Up Norges scene før Latter ble etablert. Der kunne vi prøve ut nytt materiale foran et publikum som var med på premissene, og det skulle vise seg å være et akutt behov for dette blant komikerne. Klubben lever i beste velgående mange år etter, men nå huses den av Dattera Til Hagen hver onsdag. Flere kjernepersoner har vært involvert i driften av klubben etter at Svein trakk seg fra vervet - både meg selv, Tore Haukenes og Andre Jerman som styrer skuta i dag. I denne filmen får du et lite innblikk i hvordan tingenes tilstand var back in the days.

Ny videoblogg: Ørlandet med Cecilie Steinmann Neess

2011-07-21T01:36:00.001+02:00

Videoblogg fra Høylandet

2011-07-10T00:51:00.001+02:00

Fantastiske Høylandet, sirkustelt og rehab

2011-07-08T12:29:00.010+02:00

Opprinnelig skulle jeg holde standupkurs under revyfestivalen i år, men pga.
få påmeldte ble det desverre avlyst. Meningen var at jeg skulle lede et Komidolshow med deltagerne, hvor publikum skulle avgjøre hvem som gikk videre til finalekvelden på lørdag. Til alt hell ville festivalledelsen at jeg skulle opptre uansett, og det var en smule overraskende å få vite at scenen var et enormt telt med plass til uhorvelig mye folk. Med tanke på hvor opp og ned det går i denne bransjen, med alt fra 11 til 300 solgte billetter alt ettersom hvor man opptrer - var det en gedigen opptur å se at over 1000 mennesker hadde tatt turen for å se showet. For en respons! Fikk også flettet inn en del nytt materiale i settet, så det ble en god time og et kvarter før jeg gikk av.

Etterpå møtte jeg mye hyggelige folk, bl.a. Dagfinn Nordbø og Are Sende Osen, førstnevnte har skrivekurs og Are sitter i juryen som skal kåre årets beste revyinnslag. Janne Rønningen dukket opp også, for anledningen i mariusgenser. Noen mente at jeg burde bli med videre til festivalcampen på nachspiel, men klokelig trakk jeg meg tilbake til rehabiliteringssenteret jeg ble innlosjert for natten. Jeg har bodd på mange rare steder i løpet av min karriere, men aldri på rehab. Våknet frisk og opplagt i morges, aner ikke om det har noen sammenheng.

Seng med fjernkontroll!

Bud # 7: Du skal ikke stjele.

2011-07-06T21:43:00.011+02:00

Dette må være noe av det kleineste jeg har sett på lenge. Min kollega Adam Tumidajewicz fant disse - en uskreven regel i vår bransje er at man ikke har lov til å stjele og fremføre andres materiale som det skulle være sitt eget. Her er et eksempel på hvor gærnt det kan gå, da "komikeren" Jordan Paris ripper andre standup'ere på Australias Got Talent. En ting er å rappe andres tekster på småscener rundt og forbi, men hvor tilbakestående og skruppelløs er du når du tror at du kan komme unna med det på riksdekkende TV? Nå skal det sies at min egen og andres sti ei heller er 100% ren, jeg har nok lånt en og annen formulering og latt meg inspirere av problemstillinger andre har lykkes med, men aldri ordrett kopiert andre komikere. Det er forbudt. Og det vet de fleste som holder på med standup, det være seg på et amatørnivå eller som profesjonell. Værsågod, lid dere gjennom disse tre klippene. Det siste beviser at fyren ikke eier evne til å skrive og fremføre egenprodusert materiale. At han prøver å runde av med sang beviser bare at hans intensjoner med å være komiker er alt annet enn ekte - samt total mangel på originalitet:

Og her, det store antiklimakset. Frem med flaueputa.

Det går opp og ned i denne bransjen.

2011-06-29T01:17:00.000+02:00

Å være komiker er stort sett en ganske uberegnelig tilværelse hvis du ikke er A-kjendis, man vet aldri helt hvor mange som dukker opp neste gang man har show. Jeg har opplevd alt fra 1300 til 4 stk i publikum. Hva gjør man når det kommer en fjerdedel av hva man hadde håpet på? Man gir bånn gass, selvfølgelig! De som har kommet for å se på skal få show. Sånn skal det være, og sånn må det være. Her er en liten film fra helgen hvor jeg og Martin Beyer-Olsen fikk boltre oss på Frogner Kino.

Tre dager, fire jobber og én forkjølelse: Christer Torjussen på tur

2011-06-21T00:47:00.000+02:00

I forrige uke reiste jeg hjem ganske fornøyd etter å ha opptrådt for KrF's stortingsgruppe med stort hell, jeg var jo litt usikker på responsnivået i forkant. Men det skulle vise seg å bli en real opptur av en jobb. Rundt samme tid må jeg ha blitt smittet av tidenes influensa, dagen etter var jeg ganske rusten da jeg satte kursen mot Dyna Fyr i Oslofjorden. Dagen etter var stemmen borte og formen elendig, men jeg klarte å fullføre to hele show i Troms og Vinnesfestivalen utenfor Bergen dagen etter. Snurr film!

Soldataksjonen 2011

2011-06-20T22:04:00.002+02:00

Her er et lite utdrag fra siste tulleforedrag for Setermoen i Troms. Kanskje litt internt til tider, men det er noe av poenget med presentasjonene mine, at jeg spiller mye på lokale fenomener og interne ting. Om du gidder kan du lese mer om konseptet på christertorjussen.com.

Backstage: Lille 2003 - enda et tilbakeblikk

2011-06-08T00:43:00.000+02:00

Jeg finner stadig gammelt rask på ymse digitaltaper, her fra Lille en torsdag kveld i 2003.

Miss Jacobs - Lisa Williams

2011-06-07T01:47:00.001+02:00

Endelig er musikkvideoen til Anne Sem-Jacobsen, med artistnavnet Miss Jacobs ferdig. Jeg hadde rollen som nabo og offer for hennes barnestreker, det ble en våt affære - men et bra resultat synes jeg. Samtidig mener jeg det er på tide at verden oppdager Anne, hun er både flink, morsom og særdeles hyggelig. La meg legge til at hun har rare kjoler og ler mye.

Tulleforedrag for Rælingen Kommune

2011-06-03T00:45:00.002+02:00

Det siste året har jeg forsøkt å skrape sammen et foredragskonsept jeg kan kombinere med standup og spesialtilpasse enhver anledning eller kunde etter ønske, og nå begynner ting å sitte bra. Denne gangen var det Ansattes Dag i Rælingen Kommune som sto for tur, og jeg reiste opp med kamera et par dager i forkant for å finne lokale ting å ta tak i. Det ble mye fokus på arbeidsmiljøet, severdigheter og lokal handelsstand - som du kan se et lite utdrag fra her.

Lars Berrum tolker Leif Juster

2011-05-30T09:39:00.000+02:00

Som tidligere nevnt var det en ren fornøyelse å se de nye kreftene i humorbransjen under årets festival og Komidol på Latter - en av oppgavene var å covre andre komikere (altså fremføre sin egen versjon av andres verk) og Lars Berrum valgte en alldeles sinnsvak tolkning av "Pølsemaker, Pølsemaker".

Sommerturné 2003: Jon Schau, Edward Schultheiss & Christer Torjussen på tur

2011-05-27T16:27:00.000+02:00

Det er ikke alltid en turné går som planlagt. Hva skjer når trekkplasteret blir alvorlig syk? Hvor går veien videre? Hvem er vi? Hvorfor gjør vi dette? Og mange andre spørsmål. Enjoy!

Det er håp for norsk standup.

2011-05-27T11:03:00.014+02:00

Jeg har tidligere skrevet om den nye bølgen av norske komikere, og nå velter den over oss. Flere navn er i ferd med å markere seg, generasjonsskiftet blir tydeligere. Fordi de nye komikerne gjør noe nytt, annerledes og spennende. De er modigere og mer innovative i sitt uttrykk. Etter Komidol på Latter i går kan jeg ikke si annet enn at jeg er imponert, glad for å se utviklingen og samtidig litt bekymret. Vi etablerte komikere sitter ikke så trygt lenger med denne gjengen pesende i nakken. Og godt er det. Standupfestivalen har gjort en kjærkommen manøver ved å slippe til de nye komikerne til konseptet Komidol. Det gjør det hele mer energisk, spennende og uforutsigbart.

Åsleik Engmark sørget for å binde det hele sammen, og på scenen sto Henrik Overaa Bjørnson, Tor Inge Ulveseth, Lars Berrum, Adam Tumidajewicz, Martin Beyer-Olsen og Stian Blipp. For et lag! Publikum fikk surrealisme, gladsinne, underfundigheter, parodier, politisk ukorrekt materiale og ren galskap med et tempo man skjelden ser på den norske standupscenen. Høydepunktene var Berrums syke Leif Juster-tolkning med moderne dans & matvarer og Tumidajevicz om sitt polske opphav. Samt Beyer-Olsens beretning fra NY, hans tirade mot allergikere og Overaa Bjørnsons genialt presise tolkning av Tommy Steine. Jo, og så klart katten hans som har fått kols. Hysterisk. I sin helhet var Komidol et av de beste showene jeg har sett på Latter på lang tid. Hvorfor? Fordi komikerne på scenen er unge, sylskarpe, reflekterte, uredde og som nevnt, uforutsigbare. Du aner ikke hva som skjer rundt neste sving. Befriende! Jeg håper festivalen holder på oppskriften fremover og at de får slippe til på scenene rundt omkring, disse komikerne fortjener sitt publikum.

Hvem vant kvelden? Martin Beyer-Olsen. Vel fortjent!

Det var lenge siden, gitt!

2011-05-25T17:12:00.000+02:00

Endelig har jeg fått koblet opp det gamle dv-kameraet mot ny macbook, og du verden så mye rart man finner på gamle taper. Her har jeg satt sammen en liten film fra Lille i 2003, som var Reis Deg Komikerklubbs faste tilholdssted etter en noe turbulent periode med mye flytting. Klubben flyttet videre til Victoria Teater for en liten periode, men slo endelig fotfeste på ærverdige Josefine Vertshus og har blitt der siden. Heldigvis.

Ny backstage-film, mine damer og herrer.

2011-05-22T09:51:00.000+02:00

Backstage med Al Pitcher

2011-05-15T01:47:00.001+02:00

Al Pitcher var i byen i forrige uke, og her er hva han har å si om å være engelsktalende komiker i Skandinavia, publikummere som kommenterer og selvtillit.

Miss Jacobs videoshoot

2011-05-14T17:21:00.000+02:00

Det er liksom ikke helg før man har fått slengt vannballonger i trynet.

Backstage med Armand Viik & Martin Beyer-Olsen

2011-05-13T23:45:00.001+02:00

Ny backstagefilm fra Josefine, med eminente, fremadstormende komikere med en litt annen innfallsvinkel enn hva som har vært vanlig i norsk standup de siste ti årene. Om stil på scenen, stillhet i publikum, firmajobber, om å lykkes og så klart: Når det gikk til helvete.

Omkjøringen fra helvete

2011-05-09T14:15:00.000+02:00

At man må kjøre til Ekeberg for å komme seg rundt og ned i retning Vestfold er høyst irriterende, men alt blir mye morsommere når man legger på litt effekter, lys og musikk. Laga sjæl.

Backstage med Fredrik Steen & Stian Blipp

2011-05-09T12:59:00.000+02:00

Jeg har klippet sammen en liten video fra Latters backstage i helgen, denne gangen med Fredrik Steen som spiller showet "Gi Labb" og Stian Blipp som var en av komikerne på klubbscenen senere på kvelden. Mange tror kanskje at komikerlivet er glamorøst, men sannheten er en litt annen. Det er ikke slik at backstage flyter over av champagne og luksus, ei heller er livet en konstant fest slik noen liker å tro. Å være standupkomiker krever fokus, selvtillit og mye arbeid. Noen ganger går det lukt til helvete, faktisk. Hva gjør man? Hvordan føles det? Forhåpentligvis får jeg flere komikere i prat i tiden som kommer, følg med!

Torjussen, Leikvoll & Neess i Tønsberg

2011-05-06T22:37:00.000+02:00

Ikke min beste kveld på scenen, men til alt hell leverte både Thomas Leikvoll og Cecilie S. Neess varene. Det var ikke overveldende mange som tok turen til Harbour denne varme aprilkvelden, men nok til at det ble et bra show. Jeg spurte bl.a. mine kolleger hva som er vanskelig med å være komiker, samt når det gikk alldeles til helvete sist. Snurr film!

Fast Forward Oslo!

2011-04-29T00:29:00.000+02:00

Var på jobb i Oslo i dag, hadde som seg hør og bør kompaktkameraet i lomma. I morgen er det Harbour i Tønsberg med Cecilie Steinmann Neess og Thomas Leikvoll, skal se om jeg ikke får skrudd sammen en liten reportasje fra kvelden.

Torjussen & Skomsvoll i Karasjok

2011-04-25T20:35:00.001+02:00

Sammen med turnékamerat og kollega Yngve Skomsvoll tok jeg en svipptur til Karasjok i påsken. Det er ikke rett rundt hjørnet akkurat, bare bilturen mellom Alta og Karasjok er på nærmere tre timer. Men definitivt verdt turen med tanke på publikummet, stedet og kulturen. For ikke å glemme maten på Gammen, ikke minst! Og man kan mene mye om samene, men at de er glade i standup, gjestfrie og lattermilde er bare å slå fast en gang for alle. Det er andre gangen jeg er der for å opptre, og jeg kommer gjerne tilbake. Jeg har snekret sammen en liten roadmovie fra turen, håper du liker den.

Ny video fra Ricks i Bergen - vi har mye å lære av barn.

2011-04-20T00:48:00.000+02:00

Fortellerfestivalen 2011 - glede seg!

2011-04-15T11:22:00.012+02:00

Jeg har fått æren av å opptre på Fortellerfestivalen flere ganger, og det er
et stort kompliment å bli spurt igjen. I år skal jeg være konferansier på forestillingen "Yrkesfortellinger", 28. mai. Festivalen viser hvert år frem fortellerkunst av høy kvalitet. I år er tema overflate. Hva skjuler seg under? Hva er underteksten? Hva er det ting egentlig betyr? Er overflaten alltid overfladisk? Her får du oppleve fantastiske fortellinger, musikk, konkurranser, kurs og et eget faglig symposium om Den sanne fortelling. Årets festival byr som vanlig på fem dager fylt med humor, alvor og aktualitet. Det blir bl.a. nasjonal finale i StorySlam, Ung Fortellerscene og Yrkesfortellinger. Festivalen byr på et sterkt mangfold av mennesker med morsomme, dramatiske, triste, utforskende og underholdende fortellinger. Selv om standupfestivalen går samtidig, kan det være verdt å sjekke ut litt av det som skjer på Dramatikkens Hus på Grønland også!

Christer Torjussen live @ Ricks april 2011

2011-04-12T22:48:00.000+02:00

Enda et klipp fra to fine kvelder i Bergen, med landets beste publikum.

Christer Torjussen Live @ Ricks april 2011

2011-04-12T21:56:00.000+02:00

Et lite utdrag fra settet i Bergen - om å bli sin egen mor.

Standup Bergen april 2011

2011-04-12T16:16:00.000+02:00

Jeg har gått til anskaffelse av et Canon Powershot S95, og du godeste så enkelt og moro det er å bruke det. Jeg skal forsøke å skru sammen litt filmer fra stedene jeg opptrer på fremover, her er i alle fall en liten kikk foran og bak kulissene i Bergen og Ricks - en av de aller beste standupklubbene i landet. Jeg vil tilbake så fort som mulig.

Den gangen man faktisk hørte på plater.

2011-04-03T21:10:00.006+02:00

Reising til og fra standupjobber fører til en del timer i bil, og før helgen hørte jeg gjennom hele ...And Justice For All for første gang på sikkert ti år. Og for en fantastisk plate det er. Den tar meg rett tilbake til august i 1988 - min gamle klassekamerat på videregående Arild Hammerhaug hadde fått kloa i den, vi reiste hjem til ham på Lørenfallet utenfor Lillestrøm fortere enn svint etter skolen for å fordype oss i saligheten. Resultatet ble en ganske søvnløs natt hvor cd-spilleren sto på repeat. Jeg har hørt den sikkert tusen ganger, hvert taktskifte, hver vending og nyanse sitter under huden.

Det slår meg at jeg skjelden hører gjennom en plate lenger, jeg gjør som alle andre - på iphonen og ipoden er det tusenvis av låter man så lett skipper uten å få med seg helheten, tanken bak en produksjon. ...And Justice står for meg som en milepæl innen trashmetallen, selv om jeg mistet troen på menneskeheten etter Lars Ulrich's utspill mot fildeling og "Some Kind Of Monster". Metallica er naturlig nok ikke det de engang var. Men den gangen var det ingen som låt mer brutalt, hardt og leverte mer gjennomtenkt.

Jeg må ta meg tid til å lytte mer.

Hodet mitt virker ikke.

2011-04-01T19:18:00.005+02:00

Jeg var veileder på Standup & Revy-linja på Ringerike Folkehøgskole i dag, måtte stå uforskammet tidlig opp for å kjøre til Hønefoss. Der var 17 turnéklare elever på plass for å ha gjennomgang med tilbakemelding, én og én fremførte materialet sitt fra fra 09-16. Hjernen min er litt på overdrive akkurat nå, man blir ganske tømt i hodet etter en så hektisk økt. Jeg var selv elev på Buskerud Folkehøgskole, et av de fineste årene i mitt liv. I fjor underviste jeg i humor som prosjektfag på Seljord FHS, og det gleder meg at Ringerike faktisk har en egen linje som fokuserer på revy og standup. Du kan lese mer om linja her. Nå sitter jeg og venter på å gå på scenen i Asker, har show på Bar(t) sammen med Bjørn Daniel Tørum i kveld. Spent på om det kommer bra med folk, til alt hell fikk jeg en helsides forhåndsomtale i Budstikka - håper resultatet blir fullt hus. Om ikke annet skal de som kommer få et veldig bra show!

Standup på Cordelias Hus mars 2011

2011-03-31T08:13:00.001+02:00

Jeg måtte jo skru sammen en liten dokumentasjon også. Snurr film!

Hjemme hos Cordelia

2011-03-30T22:40:00.007+02:00

Jeg er nettopp ferdig på scenen på fine, lille Cordelias Hus i Sandefjord. En kafé som satser mye på kulturkvelder og aktiviteter for stamgjestene, som spenner fra 20 til 75 år. Primus Motor Kari Prestgaard kontaktet meg etter at jeg tilfeldigvis underholdt et firma hvor hun og familien var gjester i samme restaurant for en tid tilbake, og nå er standup på Cordelias blitt en ubetinget og ikke minst uavhengig suksess som jeg håper vedvarer. Kveldene drives på nullprofitt, og hun har lagt mye arbeid i å få til dette - som er viktig for oss komikere som trenger flere steder å møte publikummet vårt på utenfor hovedstaden. Du blir ikke rik av å opptre på Cordelias, men du verden så gøy og ikke minst viktig det er å ha et klubbsted hvor gjestene er så positive og imøtekommende for en sjanger de kanskje ikke er så bevandret i.
Denne kvelden var jeg konferansier, Jan-André Olsen varmet opp og Yngve Skomsvoll var selvskreven headliner. Neste gang tar en av de andre drivkreftene over, Øyvind Angeltveit + nye, friske komikere. Bor du i nærheten, ta deg en tur. Det blir gøy!

Det er lov å leke seg litt.

2011-03-28T01:02:00.000+02:00

Lastet ned 8mm-app'en til Iphone, tok den med mens jeg vasket bilen i dag. Hvorfor, spør du. Hvorfor ikke, sier jeg.

Torjussen & Skomsvoll i London, mars 2011

2011-03-23T21:13:00.001+01:00

Yngve og jeg tok en langhelg i London for å se så mye standup som mulig på fire dager, og vi rakk over fem klubber og 25 komikere av svært vekslende kvalitet. De som måtte påstå at norske utøvere er så mye dårligere enn britiske og amerikanske bør ta seg en tur over, nivået var ikke som ventet. Når det er sagt så vi også mange nykommere på scenen, og det sier seg selv at ikke alle kan være like rutinerte. Og jada, lyte- og underbuksehumor er fremdeles velbrukte temaer, men vi fikk også se overraskelser som f.eks. Loretta Maine, Allistair Barrie, Inder Manocha, Katerina Vrana og ikke minst fantastiske Paul Thorne - fast Compere på Comedy Store. Fyren har en helt unik evne til å improvisere og kommunisere med publikum, der har jeg og mange av mine norske kolleger mye å lære. Ellers rakk vi selvfølgelig en tur på museum, en dag i Camden som seg hør og bør og forbrøt oss jevnt over mot vår egen kropp fire dager til ende. London var og er verdens fineste by.

Kjøp denne boka, okej?

2011-03-04T12:12:00.006+01:00

Endelig fikk jeg kloa i en bok jeg har ventet på lenge. Om du var en av de som slet med kviser, hormoner i vranglås og andre pubertale problemer på tidlig åttitall, er dette definitivt noe for deg. På den tiden var Norge velsignet med én TV-kanal som ikke akkurat skjemte oss bort med programmer om musikk, film og ungdomskultur. OKEJ var vårt vindu mot verden. Hvis det ikke sto i OKEJ, var det heller ikke verdt å vite. Nå skal det sies at jeg også kjøpte Gateavisa på denne tiden, men uten OKEJ hadde jeg aldri forstått sjangere som trash metal, New Wave og punk på et så tidlig tidspunkt. Jeg kunne lese om Plasmatics, Siouxie & The Banshees, Thompson Twins, Nina Hagen og New Order. Så var det bare å løpe til Platebaren øverst i Gågata i Moss og lytte på skivene. Til man ble pælmet ut fordi man sto for lenge med øretelefonene (med håndtak) og andre litt mer kjøpesterke kunder kunne få slippe til.

Noe av det morsomste med OKEJ var leserinleggene med sterke meninger. Debatten raste; Hvem var best? Synthare eller hårdrockare? Jeg falt mellom to stoler. Bladet introduserte meg til Depeche og Kraftwerk såvel som Judas Priest og Venom. Jeg likte begge sjangere. Og mange store band kan takke bladet for at de fikk sitt gjennombrudd i Skandinavia. Alt dette og mere til kan du lese om i denne herlige samlingen med bildene vi studerte nøye, historiene bak de tidvis obskure fotoene og artistenes egne fortellinger. Løp og kjøp. Du får den på Tronsmo!

En roadtrip til Vingrom, feb 2011

2011-03-02T23:03:00.001+01:00

Vel blåst, Cordelia.

2011-01-27T00:34:00.002+01:00

Det er en stund siden det har skjedd noe på standupfronten i Sandefjord, men dette ville initiativtager Kari Prestgaard gjøre noe med. Sammen med Øyvind Angeltveit hentet hun inn meg, Nils-Erik Flatø, Terese Tveit og Dex Carrington til å stå på scenen første klubbkveld på Cordelias Hus. Og det ble en suksess! Stinn brakke, mottagelig publikum og i det hele tatt en fin opplevelse. Jeg krysser fingrene for flere vellykkede standupkvelder i Sandefjord fremover, og det er bare å applaudere folk som Kari som drar i gang slike nullprofitt-prosjekter med intensjonen om å gi folk muligheten til å oppleve standup i særdeles hyggelige omgivelser, et sted for oss etablerte å teste ut nytt materiale og ikke minst - muligheten for å synliggjøre nykommere utenfor Oslo.

Spaghetti Swenglish Style

2011-01-22T22:16:00.000+01:00

Nei takk.

2011-01-20T14:40:00.003+01:00

Det er mye rart på internett. Denne fant jeg på Youtube. Hva er det? Kaker? Fluoriserende burgere? Og hvem i alle dager ville finne på å selge slikt? Kjøper noen dette? Er det billig? 30 kroner for fire et-eller-annet med så mye e-stoffer at man blir selvlysende innvendig?

Den nye bølgen.

2011-01-16T18:57:00.010+01:00

Det måtte jo bare komme. Endelig kan man snakke om den nye bølgen med standupkomikere i Norge. Det sto på stedet hvil noen år uten at noe særlig skjedde. De etablerte puslet videre, nye og delvis erfarne klamret seg fast for å få scenetid, publikum kom og gikk. Men så skjedde det noe. Plutselig var de på TV i beste sendetid, og ikke bortgjemt på en og annen avsidesliggende pub i bygdenorge foran en gjeng stamgjester på fredagsfylla som antagelig ikke ville husket at de hadde vært der engang. Etter å ha sett Showmans standup-spesial nylig er det bare å bøye seg i støvet, og innse at sjangeren har fått et løft. Christoffer Schjelderup, Vidar Hodnekvam og Dag Sørås som selvskreven headliner leverte kompromissløst og nytenkende materiale foran et publikum som visste hva de ville se. Dette er uhyre viktig; At de nå skaper sitt eget publikum. Som skjønner og vet hva de går til.

”Min humor er ikke for alle” har Dag Sørås sagt i mange år, og nektet å tilpasse seg publikum, snarere utfordre det. Det har vært en hard og lang vei å gå. Men så har han lykkes. I kjølvannet kom et knippe komikere som alledere er nevnt, men jeg synes også Grim Moberg bør tas med i denne sammenhengen. Uforutsigbar, fantastisk morsom og med en utstråling og sjarm man bare må elske. Han også fra den uavhengige standupscenen i Bergen, landets mest progressive komikermiljø. Utfordringen blir jo selvfølgelig om de klarer å leve opp til forventningene og premissene de selv setter, om de er like flinke til å gutse og levere kvalitetshumor i årene som kommer.

Jeg har holdt på med standup i snart 12 år, og jeg anser meg selv som en av de heldige som kan leve av det. Samtidig er jeg opptatt av at sjangeren utvikler seg, at det kommer nytt blod inn og at det skjer noe. Norsk standup har alt for lenge bært preg av å tilpasse seg markedet og publikum fremfor å utfordre, tørre, våge og tenke nytt. Den nye bølgen gjør noe med det. De inspirerer oss som har holdt på en stund, og de motiverer de nye som kommer til. Det skjer ting der også. Jeg håper vi får se flere spennende nykommere i årene som kommer. Noe annet ville vært tåpelig, trist og kjedelig. Og det er jo ikke spesielt morsomt.

Å bade med voksne menn

2010-12-20T13:31:00.004+01:00

På treningssenteret jeg ramler innom når jeg har tid har de også et bad vegg i vegg. Med badstu, svømmebasseng, sklier, tyrkisk dampbad og Jacuzzi. Eller boblebad som det heter på norsk. Det hender jeg går en tur dit etter trening, og gjestene går under kategorien "godt voksne" på dagtid. Det er tydelig at de fleste kjenner hverandre, og de boltrer seg i bassenget, prater og svømmer bekymringsløst rundt. Men de er ikke her uten grunn. De venter. De venter på boblebadet, som renser seg selv hvert 15. minutt. Skal man sikre seg en plass i herligheten bør man være tidlig ute, for så straks det begynner å boble strømmer de mot trappa med ivrige svømmetak.

Jeg var førstemann i dag, og fant meg en plass i boblebadet som etter min vurdering har kapasitet til maks 6 personer. Men tilstrømmingen stoppet ikke før vi var åtte stk klemt sammen, uten mulighet til å bevege hverken knær, tær eller armer. "Det er´a plass til en tel" sa den eldre fyren og skviset seg ned mellom meg og sidemannen. Jeg klarte ikke annet enn å fnise av hele situasjonen, jeg har aldri sittet så tett med knærne før, og flyttet jeg én cm på tåa var jeg borti noen andres fot. Enhver homofob ville fått noia, jeg syntes heller det var veldig komisk å sitte som sild i tønne i alt for varmt boblevann mens jeg overhørte praten om kommunal snømåking, juleforberedelser og håndballjenter. "Sånn går nu dagan" sa en av dem før han fortsatte å legge ut om servicenivået på apotekene for tiden.

Vær stille, konduktør.

2010-12-14T14:21:00.010+01:00

Det er ikke alltid NSB setter opp nok vogner til antall passasjerer, så det hender man må stå. Denne gangen hadde jeg flaks, toget kom når det skulle (!) og jeg fant et et ledig sete på stillevogna. Som jeg er fullt inneforstått med hva er. En stille vogn. Jeg hadde knapt rukket å sette meg ned før konduktøren peker på min iphone som ligger ved siden av meg, og sier at den får jeg ikke lov til å bruke. Jeg samtykker, og sier at den er avslått. (Den sto riktignok på lydløs, men det burde holde). Etter en stasjon eller to er han tilbake, og irettesetter fyren på andre siden av gangen for å lese avisa på sin telefon. Det er ikke lov. Det bråker jo sånn. Det er i strid med trivselsreglene.

Spenningen i vogna er til å ta og føle på. Vi smugleser på mobilene våre og holder et våkent blikk med døra, i tilfelle herr regelrytter dukker opp igjen. Jeg er dum nok til å smugåpne macen min for å skrive av kveldens settliste fra skjermen. Ikke så mye som et tastetrykk. Ikke en lyd. Ikke et pip. Da kommer tognazisten igjen, og gir meg huden full for å ikke følge trivselsreglene, som står tydelig skrevet på veggen og lyder: Vennligst ikke snakk, bruk pc, mobil eller musikkspiller her. Jeg legger sammen maskinen umiddelbart, men er dum nok til å argumentere med at jeg bare noterte på en blokk, og at en avis faktisk bråker mer enn meg. En skrukork lager mere støy enn tusjen min. Da er den tilårskomne fyren over meg med en mildt sagt diktatorisk tone og gir meg huden full. Mens han gestikulerer og peker på trivselsreglene. Jeg sier at jeg nekter å bli tilsnakket som et barn, at jeg ikke har gitt fra meg et knyst, og at jeg helst ser at han slutter å kjefte og går et annet sted. Etter en lang og tro tjeneste burde han vite bedre. Dette er da tross alt en stillevogn.

Når menn møter menn: gjesteblogg

2010-12-08T21:27:00.004+01:00

Nytt innlegg på pappasblogg.no i dag, trykk her for å lese. Ellers kan du også lese om hvordan det første året som foresatt har en tendens til å utarte seg her.

Skulle tatt seg ut.

2010-12-05T21:27:00.017+01:00

Askers gater uten natteravnenes innsats.

De siste ukene har vært over middels hektiske, med både klubb- og firmajobber. På én fredag gjorde jeg tre show fordelt geografisk på Trondheim, Drammen og Oslo. Sånt blir man veldig sliten av, men jeg er jo fornøyd med å faktisk være en etterspurt komiker. Det kunne jo vært så mye verre. For en tid tilbake ble jeg bedt om å gjøre et foredrag på Frivillighetskonferansen i Asker, altså for folk som bidrar uten lønn for andre mennesker. Det være seg de som jobber på kulturarrangementer, 17. mai, rydder strender, idrettsanlegg, turstier, Natteravner, etc. Presentasjonen la vekt på hvordan samfunnet ville sett ut uten frivilliges innsats, selvfølgelig med mye overdrivelser og skrekk- scenarios - slik foredragene mine pleier å være. Som f.eks. Peer Gynt uten frivillig hjelp. Sponset tilbake til steinalderen:

Jeg visste på forhånd at publikummet denne dagen kom til å være såkalt "godt voksne", men denne gjengen hadde mer livserfaring enn som så. Skremmende til å begynne med; Ville de godta de mildt sagt naive og tidvis idiotiske problemstillingene og løsningene mine? Åjada. Jeg skal med dette slutte å undervurdere folk over 60.
For en lattermild gjeng:

Nå gjenstår et par bedriftsjobber, så er det på tide å snø inne og forberede jula så godt det lar seg gjøre. Og hei, det ble lagt ut et nytt liveklipp fra Latter på VGTV i forrige uke. Det kan du se ved å trykke på denne linken. Etter at jeg ble referert til som "samlivskomiker Christer Torjussen" (hva faen!!) tenkte jeg det var på tide å skrive litt mindre navlebeskuende standup og heller fokusere på ting jeg egentlig ikke burde bruke energi på. Det er vel dét som gjør det morsomt. Og neida, jeg kjørte ikke noe av materialet fra VGTV på Frivillighetskonferansen. Ikke onelineren om skamklipping av tyskertøser etter krigen heller.

Hvordan er det jeg gjør?

2010-11-15T13:05:00.004+01:00

Fikk denne mailen i dag:

"Hei,
Hvordan er det du gjør?, Vel det er min glede å skrive til deg i dag, Mitt navn er seier. Jeg vil vite mer om deg og være din venn, og å etablere en hederlig vennskap med deg. Jeg ønsker du å sende e-post til meg slik at jeg vil kunne fortelle deg mer om meg selv og sende meg bilde til deg. Jeg venter for din positive respons, Takk.
seier"

Og for sikkerhets skyld fikk jeg den også på engelsk. Sånn at det ikke blir noen misforståelser:

"Hi, How are you doing?, Well it is my pleasure to write to you today, My name is victory. I want to know more about you and to be your friend and to establish an honorable friendship with you. I would want you to send email to me So that i will be able to tell you more about myself and send my photo to you. I am Awaiting for your positive response, Thanks.
victory"

Jeg tror ikke det blir noe mellom meg og Seier, egentlig.

Og hva jobber du med ellers?

2010-11-15T01:03:00.010+01:00

Ofte blir jeg spurt om hva jeg gjør ved siden av å være komiker. Ikke stort, pleier jeg å svare. Det er dette jeg lever av. Så det går an å leve av det, altså? Spør de igjen. Jeg bekrefter at det gjør faktisk det. Og at det er et privilegium å være humorist på heltid. All frihet det gir meg, at jeg kan jobbe når jeg vil, mer tid til familien og samtidig verdens morsomste yrke. Det finnes ikke større kick enn når latteren begynner å rulle, særlig hvis det er nytt materiale som funker. Ofte gjør det ikke det, men det må man tåle. Men en lett jobb er det ikke. Det er som å gå opp i muntlig eksamen fire ganger i uka, med nye sensorer hver gang.

Datteren til noen venner av meg på ca fem år spurte meg hva jeg jobbet med, og jeg svarte at jeg er komiker. Hun lurte så klart på hva det var, og jeg forklarte etter beste evne at jobben min er å reise rundt og stå foran mennesker og tulle med dem, å få dem til å le. Det er vel ingen jobb, sa hun. Joda, det er det. Nei. Jo. Nei. Jo. Nei, det går ikke an. Jobb er når man gjør noe hele dagen og er sliten når man kommer hjem, sa hun. Det ble vanskelig å forklare. Så spurte hun meg hva jeg hadde i overleppa. Snus, sa jeg. Kan jeg få en, spurte hun. -Nei, det smaker ikke godt, skjønner du. Dessuten er det ikke bra å snuse.

- Hvorfor gjør du det da?

Svar skyldig.

Homewrecker Elephant

2010-11-14T01:04:00.006+01:00

Har min første frihelg på så lenge jeg kan huske, og har tilbrakt så mye tid som mulig med sønnen min. På denne tiden av året har jeg en fraværsprosent som er horribel, så det gjelder å passe på når man først er hjemme. Skulle egentlig ta et bilde av ham hvor han leker med dukkehuset sitt under trappa, men kom til å smelle av kameraet på telefonen - og vips. Plutselig ble det nesten kunst. Så jeg tok et til.

Kjerringprat.

2010-11-11T23:34:00.005+01:00

Det fascinerer meg hvordan gamle damer kan holde praten gående om ingenting. Innholdsløse, indignerte samtaler hvor den ene gjentar den andre mens det nikkes, bekreftes og enes om hvor gærnt alt har blitt. Om barnebarnet som dater en tyrker og hvordan det skal gå, at hun har søkt seg til folkehøyskole og alt det rare man hører om disse skolene som egentlig ikke er skole, nabodamen som har ramlet overende eller pådratt seg alzheimer fordi hun ikke husker å hilse lenger, hvor forferdelig dyr maten i Norge er, at man heller skulle bodd i syden hvor det faktisk går an å ta seg et glass vin uten å gå konkurs, hvor det er varmt og ikke så redselsfullt som her når vinteren kommer. Jada, så det. Neida, du vet atte det er sånn det har blitt det. Jada. Det er noe med det. Sier du det, altså? Det er for galt, vet du. Nesten hundre kroner for en pakke sigaretter. Ikke det at jeg røyker lenger, men jeg har gjort det og mener at folk bør da få lov til å ta seg en røyk til kaffen. Men nei, det skal jo ikke være lov å kose seg lenger i dette landet.

I dag overhørte jeg to tanter som ikke var særlig fornøyd med kollektivtilbudet. Dame 1 hadde mye på hjertet: Det er jo ikke lagt opp til at man skal ta bussen i det landet her. Nei. De går jo hver halvtime, bare - og alltid forsinket! Kan det ikke gå an å komme når det står at de skal komme, da? Også så fulle som de er på morgenen og ettermiddagen! Nei, jeg tar heller drosje da jeg, altså. Jammen er du ikke enig, da? Også disse sjåførene, som ikke kan norsk? Man skjønner jo ikke hva de sier! Vet du at hvis det ikke hadde vært for at jeg vet hvor jeg bor så hadde jeg aldri visst hvor jeg skulle gå av! Uff, nei. Sånn har det blitt, altså.

Dame 2: Ja, sånn har det blitt.

Og forresten, om du har mistet badebuksa di et sted mellom Hellalia og Borgheim,
så henger den rett bak i skogen her.

Finn 200 Feil til - ny bok?

2010-11-10T12:01:00.006+01:00

Mange som kjøpte boka mi da den kom ut i fjor etterlyser en oppfølger, og jeg jobber med saken. Forlaget har ikke gitt meg 100% go ennå, så jeg avventer situasjonen. Dersom jeg klarer å sope inn nok materiale til å snekre sammen en ny er det jo ikke verre enn å se om noen andre har lyst til å gi den ut. Den hadde jo selvfølgelig vært perfekt å få ut i handelen nå før jul, men sånn ble det desverre ikke. Mange har sendt meg helt fantastiske bidrag, i tillegg til at jeg har tatt en del bilder selv. Så får vi se, da. Enn så lenge kan dere jo se på noen smakebiter her:

Her serveres både union og Kongscampi.

Bilferige til Sverige?

Jeg føler at det mangler en bokstav her.

Bra det ikke er tupért ost. Eller kreppet.

Tidenes backstage, trusler fra smilets land og Tyrkias historie på 20 minutter

2010-11-08T13:07:00.005+01:00

Vi komikere har alltid en raider, det vil si en liste med ting vi gjerne vil ha i forkant av et show. Noen gjør bare alt det de kan for å tilrettelegge, og noen tar kontrakten litt vel bokstavelig. Som at man skal ha et toalett og bad i umiddelbar nærhet. Det er jo noe spesielt å forberede en opptreden på et handicaptoalett, men de skal i alle fall ha for forsøket. Jeg satte meg pent ute i foajéen så lenge. Dagen etter gjorde jeg en jobb for et større selskap i Oslo, hvor jeg fikk et av de rareste spørsmålene jeg har fått gjennom snart 12 år som komiker. En liten dame, trolig av Thailandsk opprinnelse, rakk opp hånda og lurte på om hun kunne få komme opp på scenen og slå meg. Jeg sa at nei, det kunne hun nok ikke. Hva årsaken var aner jeg ikke, jeg hadde hverken fornærmet henne eller sagt noe feil - så langt.

Dagen etter stakk jeg tilfeldigvis innom en thaisjappe i Oslo for å spise litt før jeg satte kursen mot Kolbotn, og bestilte Red Curry. "Lage nå?" spurte damen bak disken. Merkelig. Hva slags svar forventet hun her? Nei, jeg tror jeg setter meg ned og venter en times tid og SÅ bestiller? Eller trodde hun jeg skulle ta opp forhåndsbestilling til neste torsdag? 20 min senere kom i alle fall maten, og den smakte fantastisk.

Samme kveld skulle jeg rekke to opptredener, det ene som nevnt i Kolbotn og deretter Unge Funksjonshemmede som var samlet i Asker. Altså måtte jeg kaste meg i en taxi idét jeg var ferdig og sette kursen mot andre siden av Oslo, med en tyrkisk sjåfør som ga meg en lyninnføring om Tyrkias histore etter første verdenskrig. Kalifer, Sultaner, Suleyman den Store, Ataturk, etc. Alt jeg gjorde var å si at jeg aldri har vært i Istanbul, men har lyst til å dra dit. Nå har jeg faktisk enda mere lyst til å reise. Selv om taxituren kom på 964 kroner. Tusen spenn. Det har jeg aldri betalt for en drosje før.

Så lite det skal til noen ganger.

2010-11-06T14:07:00.002+01:00

Jeg elsker denne damen. Som har det så fantastisk moro med Photo Booth. Det er vel strengt tatt ikke mulig å ikke la seg rive med av slikt. Tror jeg har sett den syv ganger nå!

Stø dei lokale komikarane!

2010-10-27T00:26:00.006+02:00

I forrige uke hadde jeg gleden av å få headline på en av de mindre og uavhengige standupklubbene utenfor Oslo, på Klimt i Lillestrøm. Primus motor Jan Gorakh Bremdal står bak tiltaket, og det er en fryd å være komiker når man kommer til steder utenfor hvor man kan dele scene med både nykommere og etablerte. Foran et publikum som gir alle en sjanse, uansett hvem man er. Standupsjangeren er i dag veldig preget av profilering, hvor kjent man er i media og kanskje ikke hva man er god for. For 10 år siden gikk folk for å se standup fordi det var nytt i Norge, og var nødvendigvis ikke så opptatt av navn. Derfor er det utrolig viktig at det eksisterer klubber rundtomkring som ivaretar nettopp muligheten for komikere på alle nivåer til å opptre.

Jeg har også lyst til å trekke frem Standup Ålesund/Teaterfabrikken, et herlig sted å opptre og alltid bra publikum. Det samme med Latter på Løkta i Molde, også drevet av lokale entusiaster uten økonomiske interesser, snarere en iver etter å dra i gang noe der de bor. Og selvfølgelig, mine venner i Standup Bergen. Kanskje Norges beste klubbscene utenfor Oslo. De har, selv om de er aldri så godt etablert, ivaretatt noe svært viktig: Mangfold. Kvalitet. Og innsikt. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Se mot Bergen. Der blomstrer standupkomikerne, fordi de har sin egen boltreplass hvor de setter sine premisser. Pluss Humorlaboratoriet, som er Bergens egen prøvescene - hvor ferske komikere får mulighet til å opptre. Det hadde vært ubegripelig kjedelig om det ikke kom nye, sultne humorister til. Men det gjør det heldigvis, nettopp på grunn av ildsjelene der ute. Nå er det bare å se frem til tre fine jobber denne uken, med bl.a. unge, lovende Nils Erik Flatø, Janne Rønningen, Adam T og Grim Moberg. De to siste fra Bergen. Ikke helt tilfeldig, tror jeg.

Workshop og standupkurs i Molde

2010-10-10T00:47:00.003+02:00

Jeg har tatt lite bilder mens jeg har oppholdt meg i byen men et Googlesøk på "Løkta + Molde" ga meg dette bildet - som egentlig er illustrerende nok. Hadde en kanonkveld med åtte nykommere i dag, med et ganske beruset men overraskende positivt publikum. Torsdag holdt jeg workshop i presentasjonsteknikk for Molde Jci, dagen etter startet kurset for en herlig bukett mennesker som hadde litt eller ingen erfaring fra standupscenen. Må si jeg ble mektig imponert over Olav Torjuls tirader om bl.a. politikeres trang til å motta gaver og konsekvensene av dette, samt Anita Nyhagens fortreffelige søttitallstekst - begge erfarne revyfolk, som nå ville utforske et helt nytt format: Standup. Resten leverte også varene, så det er sagt. Det ble alt i alt en vellykket kveld med god publikumsoppslutning, og jeg merker at jeg begynner å få litt taket på både workshops og kursing nå. Neste økt blir på Smøla (det blir mye reising i denne jobben, om du ikke vet hvor Smøla er, er det like langt unna som det faktisk høres ut som). Nå er det første fly hjem til familien i morgen, jeg merker at jeg gleder meg sykt til å være hjemme et par dager nå.

En modig mann.

2010-09-27T17:39:00.002+02:00

Bill. merk. "usikker"

2010-09-20T22:55:00.005+02:00

Nå er det siste finpuss på settet til den store dagen på Latter i morgen. I tillegg til å være relativt nervøs for om det kommer folk, har jeg rablet ned en del nytt materiale jeg skal prøve ut på scenen. Så langt ser det ut til at det blir en miks av ting jeg har skrevet det siste året, samt splitternye greier om utesteder i Oslo, at anarkisten i meg desverre har tatt kvelden, dagligvarekjeder, isbadere, banning, rare ord og uttrykk og at det tross alt er bedre å være middels rotete enn å feks. gå på heroin. Så får vi se åssen responsen blir. Denne uka blir jo forøvrig ganske hektisk, med foredrag for LO før showet på Latter i morgen, Bergen og herlige Ricks på onsdag, NTNU Trondheim torsdag og to firmajobber på fredag. Nå bør jeg legges, merker jeg.

What would Jesus do?

2010-09-19T00:14:00.005+02:00

Aner ikke. Men den siste uken har jeg vridd hodet mitt for å prøve å hoste opp nytt materiale til tirsdagen, hvor jeg har klubbscenen på Latter helt for meg selv. Til alt hell ville Vidar Hodnekvam stille som supportkomiker, så dette gleder jeg meg til. Rent bortsett fra at jeg har pangnoia på hvordan det nye stoffet blir mottatt. Fikk testet ut litt i kveld, da jeg gjorde to av de mer spesielle jobbene jeg har gjort på en stund: Først Epilepsiforbundet på Leangkollen. Det gikk veldig fint, men det er vel ikke til å komme fra at man tenker litt på muligheten for at noen får anfall mens man står på scenen. Det skjedde heldigvis ikke. Fikk forøvrig tidenes dårligste vits av kollega Thomas Nesse: "Vet du hva slags anfall du får av frukt og brus? EplePepsi-anfall.". Så elendig at man bare må le. Og nei, jeg dro ikke den på scenen. Komikere forteller ikke vitser, det er en generell misforståelse man har om standupsjangeren. Noe jeg forøvrig fikk lagt vekt på da jeg coachet en ikke helt ukjent norsk artist da han skulle gjøre standup i Oslo Fengsel på fredag, et TV-konsept som er på trappene - og jeg gleder meg virkelig til å se resultatet.

Rett etter Epilektikerne var det å kaste seg i bilen for å rekke show nr. 2 i kveld, KrFu´s landsmøte i Drammen. Å sette meg til å være kveldens underholdning for en gjeng klinkende edru og kristne ungdommer er vel som å gi en saks til en treåring, men det gikk overraskende bra. Urovekkende bra, vil jeg si. For makan til lattermild gjeng har jeg ikke hatt foran meg på lenge. Jeg forsøkte, med min Touretteslignende tilstand, å moderere meg en smule uten å lykkes nevneverdig, så jeg tror kanskje de lærte en og annen ny glose i dag. Men det er jo stas å bli klappet opp på scenen igjen, da føler man at man har gjort en god jobb. Det nye materialet satt helt og delvis, skal prøve å justere litt på det som kan forbedres. Noterer meg forresten at Einar Gelius tok en Torjussen i kveld. Godt jobbet! Til slutt lurer jeg litt på om noen i det hele tatt leser denne bloggen. Gjør noen det? God aften!

Hvordan gjøre ting litt morsommere:

2010-09-12T23:01:00.005+02:00

Jeg har holdt flere standupkurs de siste årene, med fokus på tekstskriving, idéprosess og fremføring. For litt siden ble jeg bedt om å holde en workshop i samme leia for salgsavdelingen Dagens Næringsliv, og det kan man jo ikke takke nei til. Den store forskjellen er jo bare at mine kurs og workshops er skreddersydd for folk som oppsøker meg for å lære, denne gangen var jeg en del av en lengre seminarhelg - for en gjeng mennesker som i utgangspunktet ikke har noe stort ønske om å bli verken komikere eller tekstforfattere. Altså måtte det gjøres like underholdende som lærerikt, det ville ikke hatt noen hensikt å tvinge dem til å fremføre, da mange kvier seg veldig for å snakke foran forsamlinger. Så jeg la vekt på akkurat dét, å stå foran andre og formidle noe. Samt en del om hvordan man kan gjøre det man skal fremføre litt mer lettbeint, det være seg en presentasjon, en tale eller et innlegg. Og det fungerte bra, jeg blandet foredraget med litt liveklipp og eksempler, samt noe fra mitt eget repertoar for at det ikke skulle bli alt for teoretisk.

Den siste timen kjørte jeg individuelle skriveøvelser, og til alt hell var det en del som ikke hadde noe i mot å lese opp det de hadde skrevet. Til latter og applaus fra de andre. Jeg bør kanskje legge til at dette var på tampen av dagen, og i pausen fikk de servert vin og øl om de ville ha. Det gjorde jo på sett og vis ting bare hyggelig. En vellykket jomfrutur synes jeg selv, med tiden tror jeg dette kan bli bra greier. De fleste bedrifter har vel egentlig et behov for å ta arbeidsdagen litt mindre høytidelig og senke skuldrene.

En syk prestasjon + hyggelig festival

2010-08-22T21:24:00.002+02:00

Standupfestivalen 2010 er over, og litt lavt besøkstall på de tidlige showene til tross må man vel kalle det en suksess. Over 70 komikere løp mellom scenene for å more publikum, og det ble alt i alt en veldig hyggelig opplevelse. Med unntak av et par tilfeller som burde kjent sin besøkstid, men sånn er det vel desverre når egoet er stort og det drikkes med begge hendene. Jeg hadde et fint sett i teltet på torsdag, kanskje en av de råeste scenene man kan stå på i Norge. Dagen etter var jeg konferansier for nykommerne på klubbscenen, og selv om jeg synes det var uventet mye kjønnsrelatert stoff om onani og andre sysler ble det en kveld med god variasjon og bra tempo. Det morsomste med festivalen er jo å treffe kolleger mellom slagene, og sammen bivånet vi Hans Morten ta verdensrekorden i standup. Det er noe av det mest redselsfulle jeg har sett, etter ca 30 timer trodde jeg faktisk Hans Morten skulle dø. Da var han bare en haug med hes ralling og sviktende karakter, men han sto løpet ut. Imponerende. Og samtidig helt sjukt. For en risikosport.

Med det er det bare å glede seg til neste års festival, og et håp om å få være med på landskampen på hovedscenen igjen. Det er mange om beinet, men jeg tror jammen jeg burde bli satt opp der. Ikke sant?

Hvor går vegen, egentlig?

2010-08-19T16:54:00.003+02:00

Jeg har GPS både i bilen og på min iPhone. Førstnevnte har kjørt meg på totalt villspor opp til flere ganger, men det har jeg nesten blitt vant til. Da jeg skulle ta meg fra Undehaugsveien til Filipstad Brygge i dag tok jeg GPS´en på min iPhone til hjelp, for å se hvordan jeg lettest kunne ta meg til andre siden av byen til fots. Den henviste meg ned til Kiel og tilbake, med en distanse på 1518,3 kilometer. Og da jeg skrev inn sistnevnte adresse, havnet jeg av en eller annen kørka grunn på Hjortneskaia og Color Line, og ikke Aker Brygge hvor postadresse Filipstad Brygge 1 er. La meg legge til at jeg forsøkte å ta en snarvei over kaia i stedet for å bruke gangvegen (fordi GPS´en sa det gikk an) og møtte bokstavelig talt veggen + en del gjerder som gjorde at jeg måtte snu og gå tilbake til danskebåten igjen. Nok en grunn til å ikke stole blindt på dagens teknologi.

Fantastiske Larkolluka

2010-07-25T01:10:00.008+02:00

Foto: Mats O. Bristol

Det er noe spesielt med humorgallaen under Larkolluka. Som snart kan kalles en tradisjon. Det er en av de showene jeg har gledet meg mest til i år, på grunn av fjorårets arrangement med stappfullt telt og helt sykt bra publikum. Til alt hell ville de ha meg tilbake, denne gangen sammen med Andre Jerman og Jonas Bergland som på alle måter leverte varene og vel så det. Men for å fylle et digert telt med 400 mennesker trengs det ressursmennesker, og dette må være selve definisjonen på Larkollteamet. Som står på døgnet rundt i forkant, under og etter uka, med bøttevis av arrangementer, aktiviteter og forestillinger - og samler hele Larkollen og tilreisende. De gjør en alldeles fantastisk jobb, det er så gøy å være komiker når det finnes initiativtakere som dette, som også vet hva de driver med. Proffe, generøse og rutinerte folk. Det er jo også en følelse av å komme hjem for min del, jeg vokste opp i nærheten og mange av de fastboende er gamle klassekamerater, som det var utrolig hyggelig å møte på. Måtte Larkolluka leve i mange, mange år fremover. Jeg har begynt å glede meg til neste år allerede.

Foto: Mats O. Bristol

Skjemtegauk - den lille, store standupfestivalen

2010-07-12T10:58:00.005+02:00

Velkomstkomitéen på flyplassen

Det finnes en liten, men viktig standupfestival som heter Skjemtegauk. Det er tredje gangen jeg deltar, og det er like forbasket hyggelig hver gang. I år ble jeg møtt av en delegasjon komikere på flyplassen, og deretter bar det hjem til familien Breivik, som huser oss hele helgen. Og det er nettopp det som er så genialt med hele kalaset, man camper i nabohuset eller i telt - og mens vi forbereder kvelden grilles det mat til oss i hagen. Etter showet på Kaffibaren i Ulsteinvik er nachspielet med nattmat nærmest obligatorisk - og har man rikelig mengder myggstift/spray på seg og godt humør kan man kalle det et av årets høydepunkt både faglig og sosialt. Når man våkner et stykke utpå dagen derpå, står det hjemmelaget frokostbuffet klart til oss. Fantastisk! Festivalen drives av Geir Sindre og Åge Breivik, som gjør alt de kan for at vi skal trives - og for at lokalbefolkningen skal få humorfestivalen sin hvert år. Slike mennesker er det ikke mange av. Det kom kanskje ikke så mange publikummere som vi kunne ønsket oss på selve festivalen, men til gjengjeld var de som kom der for å se på oss og ikke stå og skravle i baren. Vidar Hodnekvam ble årets Skjemtegauk, og det vil jeg si var vel fortjent. Han leverte varene. Men jeg kan jo legge til at jeg var én stemme fra å slå ham. Når det er sagt er ikke kåringen så viktig, men hele festivalen, menneskene og omgivelsene. Et slags mini-Roskilde for oss komikere. Måtte Skjemtegauk leve i mange, mange år fremover.

Nachspiel på Skjemtegauk.

Ole Soo og Janne Rønningen, dagen derpå.

Midnattsol og overpriset junk? Det er Tromsø, det.

2010-07-08T00:05:00.006+02:00

Kom fra Kirkenes i formiddag etter en super jobb på GSV i går kveld, fotball-VM til tross - de fleste soldatene valgte å se showet mitt i stedet. Noe som føltes bra, for det er en stund siden jeg har hatt show i Forsvaret nå. To kompanier skal dimmiteres denne uka, og til alt hell har de drikkeforbud de siste dagene. Med dimmefesten i Bardufoss for noen år siden i friskt minne, hvor jeg ble innlosjert på brakka til denne mildt sagt festsugne gjengen. Det haglet med CD-plater, klær og gjenstander ut av vinduene mens soldatene tjoret hverandre fast til lyktestolper og voldtok søplekassene. Men i går var det dødt i Kirkenes, nesten skummelt stille. Spesielt fornøyd var jeg med badet på hotellet:

Riktignok har jeg bikket the dørti førti, men om jeg trenger stol i dusjen ennå? Etter en tur over Finnmarksvidda med fly var jeg fremme i Tromsø, og ble kjørt til Skjold. Der var det like god stemning, det er sykt behagelig å opptre for soldater. For det første er de stort sett edru, veldig klare for å bli underholdt og oppfølgingen rundt er optimal. Folk som sier at man må ha i seg alkohol for å le er ute å kjøre. Humor og drikking har ingen sammenheng dersom settingen er riktig og komikeren er god nok. Etter showet kjørte velferdsoff. Tor meg tilbake til Tromsø, på bildet har vi tatt en røykepause. Eller rettere sagt: Han trengte en sigg. Jeg tok en tur ut for å rusle i midnattsola i byen, det er absurd hvor lyst det er her om natta. Ikke minst vakkert - å se Hurtigruta legge til med Ishavskatedralen i bakgrunnen er ren nasjonalromantikk. Men det skal Tromsøs kebabsjapper ha: De tar 90 kroner for en kyllingshawarma. NITTI. Hahahaha! Sånn er det når folk ikke vet bedre. Her snakker vi en fortjeneste på noen tusen prosent, takket være fulle nordlendinger på byen. Nå skal jeg prøve å få meg litt søvn i sola, hjem i morgen. Og lørdag - Skjemtegaukfestivalen! Glede seg!

10 år siden Roskilde-tragedien.

2010-07-01T21:48:00.005+02:00

Det er rart å tenke på at det har gått ti år siden den fatale kvelden på Roskilde. Vi hadde samlet oss et stykke bak, både fordi det regnet og fordi folk presset seg sammen foran scenen. Vi gledet oss sykt til The Cure, som skulle på etter Pearl Jam. Vi forsto etterhvert at noe var galt lenger foran, vi kunne se folk bli trukket opp og frem av hjelpemannskapene mens Eddie Vedder gjentatte ganger forsøkte å få massen til å bevege seg tre skritt bakover. Vi kunne se ham gå ned på kne i fortvilelse på storskjermene, da skjønte vi også alvoret. Så begynte ryktet å spre seg: Folk dør foran øynene på oss. Vi fikk omsider beskjed om å trekke tilbake til teltområdet da alle konserter ble avlyst fra nå av. Heldigvis tok ledelsen en klok beslutning og lot festivalen fortsette, å sette nesten 100.000 mennesker i bevegelse ut av festivalområdet ville mest sannsynlig ført til flere ulykker den natten. Jeg hadde 1 strek igjen på mobilen, akkurat nok til å ringe hjem til moren min for å si fra at jeg var ok. Jeg gråt da jeg gikk hjem til teltet. Tanken på at ni glade likesinnede nettopp hadde dødd var uvirkelig. For det er jo slik at musikkfestivaler er vår siste utopi, hvor vi samles i fred og fordragelighet på tvers av alder, trosretning, inntekt og bakgrunn for å samles rundt musikken. Også skulle det gå så galt. Sove var helt uaktuelt, så jeg satte meg sammen med noen svensker rett bortenfor. De var like lamslåtte som meg, men vi fikk i alle fall pratet om hva vi tenkte og følte. Vi fant hverandre litt den natta. Dagen etter gikk jeg over til det andre campingområdet for å fange litt mat, og der slo det meg hvor absurd det hele var. Her hadde ni mennesker omkommet bare for noen timer siden, og her danset folk limbo og løper nakne. Kanskje var det helt feil. Kanskje var det helt riktig. Jeg vet ikke. Jeg drakk min halvlitersboks med Matilde Sjokolademelk og forsøkte å fordøye de massive inntrykkene. Det er ti år siden, og jeg kommer aldri til å glemme.

Ny livevideo fra Latter - mai 2010

2010-06-10T01:52:00.000+02:00

Streikevakt blir "starter ikke"

2010-06-08T21:02:00.007+02:00

...hvis man bytter på litt bokstaver. Hvilket skulle komme godt med da jeg skulle opptre for de streikende foran rådhuset i Ski i formiddag. Kanskje ikke den mest idéelle settingen for en komiker, men det gikk faktisk veldig fint. Jeg er jo ikke vant til å se så mange edru mennesker samlet på én gang med jobben jeg har til vanlig. Jeg fikk god respons på en del av facebook-oppdateringene jeg hadde samlet til anledningen, bla. mindre utsagn som "Streik er for pingler! E man misfornøyd med lønna, så e d bare å jobbe hardere!" eller den litt mer sjarmerende "Det er visst ikke bare lærerne og barnehagen som streiker, nå har pinadø oppvaskmaskinen gått ut i streik også".
De fremmøtte så ut til å more seg, og det er lenge siden jeg har følt meg så komfortabel som komiker på en offentlig plass, og jeg håper ikke jeg plaget vettet av nærmiljøet og handelsstanden rundt. Barna som hadde møtt opp lærte seg sikkert noen nye gloser de ikke kunne, i alle fall.

Fortellerfestival, yay!

2010-06-05T20:46:00.004+02:00

Bendiksbukta uten Quart. Stille, pent og veldig rart.

Endelig er uka i boks, det har vært variert på alle måter. Ble sendt på hastejobb til Kristiansand på torsdag, og jeg tok meg i hvor absurd jobben min er noen ganger - kjøre bil i tre og en halv time hver vei for 25 min. opptreden. Torsdag gjorde jeg et nytt tulleforedrag for LO på Sørmarka, som ble en opptur da jeg fikk justert litt på visvaset fra forrige runde.

Sara Benincasa i intervju med NRK Dagsrevyen.

Fredag var jeg konferansier på forestillingen "Bruddstykker fra Familielivet" under Fortellerfestivalen, noe jeg har gledet meg til i månedsvis. Hadde workshop med deltagerne uka i forveien, så jeg rakk å bli kjent med fortellerne i forkant. Det er utrolig gøy å få være en del av en festival hvor premisset ikke er så brutalt som standupkomikk kan være. Det er ingen som forventer at du skal være kanonmorsom fra første sekund, altså har man så mye mere tid og man kan slappe av foran publikum. Når det er sagt fikk jeg uventet mye respons på første økt, selv om jeg prøvde å ikke gjøre standup rent teknisk - og alle fortellerne leverte bra og variert. Her ble alle knapper på følelsesregisteret trykket på, glede, sorg, frustrasjon, provokasjon, underfundighet, etc. Ikke minst var det stort å se Sara Benincasa, en storartet og morsom forteller for første gang på norsk jord. Nå er jeg nettopp ferdig med en konferansierjobb i Tromsø, og skal subbe litt rundt i byen før jeg tar kvelden.

Robotene kommer.

2010-05-30T22:02:00.006+02:00

Jeg var ute på tur med Jeppe på to år i helgen, vi pleier å stoppe ved nabohuset fordi det står en ATV der. (Motorsykkel med fire hjul, for uinvidde) Sønnen min er fiksert på kjøretøy. Lastebil, traktor, buss, trikk, tog, skurtresker, søppelbil, scooter, listen er uendelig. Men denne dagen var ikke ATV´n interessant, for han fikk øye på noe han aldri hadde sett før. Ikke faren hans heller. På plenen surret en Husqvarna gressklipper-robot rundt alldeles for seg selv. En liten futuristisk doning, som nærmest lydløst summet hit og dit. Kom den til kanten, snudde den og fortsatte i en annen retning. Vi ble stående og måpe. ”Og det?” spurte Jeppe undrende. Gressklipper, sier jeg. En gressklipper som går av seg selv. Gesskippel, sa Jeppe med største selvfølgelighet. Etter å ha stirret på vidunderet i et kvarter ruslet vi videre. Med Terminatorfilmene i friskt minne tenkte jeg at det sikkert bare er snakk om tid før robotene tar over. Gressklipperne tar makten. Mennesket må slåss for sin egen eksistens fordi teknologien har blitt for intelligent. Maskinene tenker selv. Dette er bare begynnelsen. Løpet er kjørt. Hjelp.

Det som slår meg er at dette kommer til å bli normalt for generasjonen som vokser opp. Ikke det at roboter er noe nytt, de har jobbet for mennesker så lenge jeg kan huske. Men nå begynner de å bli en del av husholdningen vår. Jeg tror det er lenge til jeg kan programmere en robot til å rydde kjøkkenet, beise huset eller sortere alt rotet jeg har dyttet inn i garasjen slik jeg vil ha det. Men enn så lenge lar jeg meg fascinere av gressklippere som tenker selv. Et klokt hode sa ”datamaskinene er våre venner, men de kommer ikke og henter oss på flyplassen”. Og det er egentlig helt greit.

Skumle ungdommer?

2010-05-19T18:44:00.004+02:00

Alt de vil er jo bare å leke med fingerdukkene sine. Fra Dagbladet.no

Hva er det med Smøla, egentlig?

2010-05-15T23:17:00.003+02:00

Før jul i fjor ble jeg spurt om jeg ville opptre på Smøla Kommunes julebord, noe skeptisk takket jeg ja. Jeg ante ikke hvor Smøla var, men skjønte fort at det ikke var rett rundt hjørnet akkurat. Og turen opp skulle vise seg å bli av den alternative sorten, da jeg måtte sitte på med bussen til et danseband frem og tilbake til Molde. Tre timer hver vei. Kjørte feil gjorde vi også. En bisarr men hyggelig opplevelse, og selve showet ble et av årets beste med stående applaus fra 300 stk i en diger idrettshall. I dag reiste jeg tilbake for å opptre på standupgalla med Nils Ingar Aadne og Jon Schau, og det ble like opptur igjen. Fullsatt publikum med tenning fra start til slutt. Stående applaus igjen. Det er noe med dette stedet. Og jeg kommer så innmari gjerne tilbake! (Selv om det tar år og dag å komme seg opp dit)

Uventet slutt på en lang uke

2010-05-02T21:36:00.003+02:00

Forrige uke var jeg på en liten Rogalandsturné med Janne Rønningen + to lokale artister, vi startet på Stavangeren tirsdag med godt oppmøte og fin stemning. Torsdag ble litt tyngre da arrangementet som vanligvis pleier å være på en fullstappet Sandnes Brygge ble flyttet til kulturhuset, som viste seg å ikke være særlig til sjakktrekk. Publikum sviktet, men de som kom fikk i alle fall valuta for pengene. Dagen etter ble svært uventet, det eneste jeg visste om Egersund var at forhåndssalget av billetter var veldig bra. Men at det skulle ta fullstendig av hadde jeg ingen anelse om, jeg har for å være ærlig ikke vært borti mer lattermildt publikum på lang, lang tid. Hva er det med folk i Egersund? Er de alldeles sulteforet på humor? Det kunne virke sånn. Men det var deilig å runde av med en real opptur før jeg satte meg på flyet hjem for å rekke showet i Fredrikstad på lørdag. Hvor Fellesforbundets Ungdom inviterte til standup på St. Croix med meg og Yngve Skomsvoll, som jeg har turnert mye med de siste årene. Jeg så veldig frem til denne kvelden, men det helt store publikummet uteble. Da var det enda mer overraskende å få terningkast fem i Fredrikstad Blad dagen etter. Vi er jo ikke landets mest kjente komikere, lang erfaring og komipriser til tross - derfor føles det enda bedre å få anerkjennelse for det vi gjør. Og at vi gjør det riktig. Nå håper jeg det blir flere splitgigs med Yngve fremover, og når jeg tenker meg om skal forsøke å overtale ham til å henge med på Skjemtegaukfestivalen i sommer. Det blir garantert moro!

Standup Aid 2010 på søndag!

2010-04-20T00:56:00.003+02:00

Fikk en gladnyhet i dag, Henrik Thodesen stiller også på søndagens arrangement på Latter. Det blir garantert en fin kveld med masse moro, jeg synes du skal kjøpe billetter med en eneste gang. De koster 250 kr, og du får dem på billettservice, Narvesen, 7-Eleven, på Posten eller i døra på Latter. Sabona er et hjelpeprosjekt i Zimbabwe startet av Ynghild Solholm, en modig liten jente som reiste til Afrika for å gjøre noe med situasjonen i et av verdens mest korrupte og fattige land. Og det har hun klart, men hun trenger økonomisk støtte for å drive prosjektet videre. Les mere om Ynghilds arbeid her.

Ny cruiser. Fett.

2010-04-14T21:24:00.008+02:00

Våren har definitivt kommet. Jeg utviklet et hatforhold til snøen som la seg/voldtok huset mitt og omgivelsene - det får da være grenser. Riktignok bor vi langt mot nord på kloden, men to meter snø er for dumt. I anledning sol og varme har jeg gått til anskaffelse av sykkel. Altså er jeg ikke en patetisk førtiåring som plutselig kjøper meg Harley eller noe annet stort jeg ikke kan håndtere for å kjenne på guttungen i meg - men en tråsykkel. En Nirve Classic Vintage Cruiser. Hurra. Jeg klarte til og med å montere den selv, og det er jo ikke verst for en fyr som vanligvis skader seg selv på verktøy. Nå er det mange år siden jeg hadde sykkel sist (i Oslo ble de somregel stjålet første uka) og det merket jeg godt på melkesyra i beina etter en tur i går. Her snakker vi muskler som ikke har blitt anvendt på en stund, men det har man da bare godt av. Neste innkjøp blir grill. Etter at snøen takket for seg åpenbarte det seg plutselig en terrasse jeg ikke har sett snurten av siden jeg kjøpte huset, så her skal det snus kjøtt mine damer og herrer. Jeg skal grille på meg hareskår. Og sykle.
Life is good.

Hallelujah, Ungern, Kakkakakahajja!

2010-04-09T00:38:00.000+02:00

Hawk Sandwich når nye høyder!

2010-03-30T16:55:00.001+02:00

Bergen og Zombieland = feelgood!

2010-03-25T18:15:00.003+01:00

Backstage på Ricks - trangt, varmt og hyggelig som alltid.

Jeg hadde en veldig bra kveld på Ricks i går, en av landets desidert beste standupklubber. Med alltid stødige Hans Morten Hansen som konferansier måtte det jo bli bra, jeg fikk testet ut litt nye ting som fungerte fint, med litt flikking og utprøving blir det nok bra saker etterhvert. Selvfølgelig måtte en eller annen jente som trodde hun var på debattforum protestere høylytt da jeg rallet litt om verdens mest unødvendige hunderaser som Chihuahua og Kinesisk Nakenhund, men ellers var publikum kjempetent og positive. Fikk sett fem minutter av Zombieland før jeg dro på jobb, og gledet meg hele kvelden til å komme tilbake til hotellet for å se den ferdig. Som gammel gore- og horrorfantast var dette reneste feelgoodfilmen, makan til opptur. Se den, det blir nesten ikke bedre enn dette!

Vemod, sunnmøringer og TV-trash

2010-03-20T17:53:00.004+01:00

Jeg har hatt en hektisk uke med siste økt som prosjektlærer på Seljord Folkehøgskule for i år, hvor vi satte opp humorkveld for de andre elevene på torsdag. Det var med vemod jeg tok bussen i retning Gardermoen fredag morgen, jeg kommer til å savne dem. Men samme dag som avslutningskvelden fikk jeg vite at Mari, en av elevene mine, har kommet inn på McCartney-skolen i Liverpool, og det gjør meg veldig glad og stolt.

Det ble en lang dag med reising før jeg endelig kom til Ålesund og Teaterfabrikken, en av landets aller fineste standupklubber. Fordi den på lik linje med Standup Bergen/Ricks drives av entusiaster og ildsjeler. Hvem har sagt at sunnmøringer er kjipe gniere og arrogant gjerrige? Du finner ingen av dem på Teaterfabrikken. Man kommer til dekket bord med flinke konferansierer, gjestfrihet, hyggelige komikere på alle nivåer og ikke minst fantastiske lokaler. Og for en backstage! Finnes ikke maken, bakrommet er verdt besøket alene.

Fikk også luftet litt nytt materiale på scenen i går, blant annet om drittprogrammet Paradise Hotel. Hvis konsept er å samle et knippe hjernedøde mennesker, gi dem gratis drikke og se om de begynner å ligge med hverandre. Altså et gjennomsnitts norsk julebord, bare flyttet til litt mer eksotiske omgivelser. Jeg tror faktisk jeg pådro meg Tourettes Syndrom av å se en hel episode. Jeg har ikke bannet så mye siden jeg fikk en fotball i pungen på videregående. Jeg hadde lyst til å slå vilt rundt meg og ødelegge noe etterpå. Som jeg har sagt tidligere, det er langt flere hjerneceller i omløp på Tangerudbakken enn på dette oppsamlingsdepotet for mennesker med ferielukking mellom ørene.

Big Ups for HiÅ

2010-03-04T16:31:00.012+01:00

Thomas Moen snakker om det å være blogger og gründer

Jeg kom til Ålesund i går i anledning Gründerdagen 2010 på Høgskolen, og ble innlosjert på Brosundet Hotell, slettes ikke det verste stedet man kan tilbringe natten. Hadde også en veldig hyggelig middag med Thomas Moen, Øystein Eriksen som er adm. dir. for OneCall og Rafiq Charania fra blogg.no før jeg tok kvelden. Gründerdagen gikk alldeles på skinner med veldig interessante foredrag, (inlk. mitt eget, vil jeg våge å påstå) premier og innslag. Det er verdt å trekke frem Thomas Moens Free Hugs-idé (se film under) på hvordan sosiale medier kan generere noe positivt og uvanlig. I det hele tatt - en stor takk til NLU for et fint opplegg hvor det var lett å ta konferansierrollen. Også fikk jeg kjøre Segway.
Uten å tryne. Yay.

Etter noen runder fikk jeg det til.

2010-02-25T01:50:00.000+01:00

Passet påskrevet.

2010-02-23T21:20:00.003+01:00

Nå er det vel ikke til å stikke under en pizza at Natt & Dag aldri har likt oss komikere, men det er nå likefullt litt stas å havne på førsteplass på Tidens Ånd. Selv om det jeg driver med er milevis unna revy, spillopper og serru-serru-hatten, og aldri kommer til å ta kvelden som revykonge. Over mitt lik, bokstavelig talt.

Jeg burde gå på teater mye oftere.

2010-02-21T19:15:00.005+01:00

Jeg fikk billetter til Hustyrannen på Nathionalteateret i bursdagspresang - og for et fantastisk stykke det er. Hvis du liker Christopher Nielsens serier, er dette absolutt opp i din gate. Handlingen utspiller seg i Tøyengata 18, hvor 14 år gamle Sofie, spilt av Andrine Sæther, gjør opprør mot sine ultraliberale og noe hasjdemente foreldrene og blir punker i rullestol. Faren i huset er fantastisk tolket av Christian Skolmen, jeg har ikke ledd så godt av en karakter så lenge jeg kan huske. Fantastisk troverdig med alle fakter man kan ønske seg fra Nielsens univers, som også har skrevet stykket. Utvilsomt en av våre aller beste samtidsfortellere, han skildrer virkeligheten med bekmørk humor, imponerende detaljrikdom og sterke karakterer. Musikken er også svært riktig - gjennom aktene bryter Buzzcocks, Stooges, Sex Pistols m.fl. opp sceneskiftene.

Alkisen Roskifte, spilt av Finn Schau, er nesten verdt billetten alene. Alt er fred og fordragelighet til dagen Siv Hege Bonsak flytter inn, en frafallen bedehuskristen, eks-muslim og gammel AKP-ml´er som snur opp ned på alt med fascistoide holdninger og en ekstrem trang til å kontrollere de andre beboerne. Forestillingen drives frem av gode tekster, glimrende karakterer og en sosialrealisme alle som har bodd i en sliten bygård kan dra kjensel på. Men i andre akt blir kanskje det hele noe surrealistisk og stykket distanserer seg fra realismen, og jeg synes forestillingen faller noe. Kulturanmelder Karen F. Nystøyl skriver derimot: Derfor blir andre akt befriende i sine absurde vendinger – her tar det helt av, og det passer godt. Tegneserieeffektene kommer i større grad til sin rett når forestillingen helt og holdent forsvinner bort fra det realistiske. Jeg synes realismen burde vært gjennomgående, jeg savnet det litt etter pause. Uansett er Hustyrannen et teaterstykke du skal forte deg å se. Du har garantert ikke sett maken.

På rehabseminar i Drammen

2010-02-18T21:14:00.003+01:00

Min førtiårsdag skulle altså tilbringes som konferansier og komiker på LAR-Netts årlige treff i Drammen, et todagers seminar med fokus på eksnarkomanes rettigheter, behov og utfordringer. Legemiddelassistert rehabilitering betyr altså at brukerne går på metadon eller Subutex. Jeg kan vel tilstå at jeg var en smule nervøs i forkant - ville folk som har levd et langt og hardt liv med rus og problemer synes at min form for komikk var særlig morsom? Ville harselas med hverdagslige ting som forhold, barneoppdragelse og ikke minst materialet mitt som omhandler narkomane slå an? Det skulle vise seg å være unødvendig bekymring. For maken til lettledd gjeng har jeg sjelden hatt foran meg. Ikke bare var seminaret svært lærerikt, også tidvis svært underholdende. En del av foredragsholderne var utrolig inspirerende - jeg har aldri sett Karsten Isachsen live før, men du verden for en morsom og reflektert mann han er. Etter to dager med denne gjengen har jeg lært at det jeg definerer som problemer er marginale. Kanskje trenger man å bli påminnet om det en gang i blant.