onsdag 16. desember 2009

Årets beste julekort


Fikk dette i posten i dag. Bedre enn dette blir det ikke. Mine tanker går til Harald Eide Ellingsen og hans omtanke for andre i julestria.

fredag 11. desember 2009

Jula skulle vært i januar, vet du


...for det er da det er salg. Gullkorn fra kvinnemunn for noen år siden. Med det kårer jeg sesongens desidert fineste Hawk-flikk, mesterlig utført av Jørn Støylen. Den siste uka har vært sykt hektisk, og denne helgen blir siste innspurt med to julebordsjobber + Latter både i kveld og i morgen. Utsolgt er det visst også, så det blir gøy. Jeg er litt som en turist i min egen by, jeg kan faktisk ikke huske sist jeg bodde på hotell i Oslo. Heldigvis besøkte Obama byen i går og ikke i dag, makan til tilstander - fastsveisede kumlokk og politivakt i kloakken? For en drittjobb. Skal også få redigert litt på et opptak som ble gjort på Latter i forrige uke og få lagt det ut på Youtube mellom slagene. En får vel dra seg ut og se om det er mulig å få kjøpt litt julepresanger også, jeg har ikke tenkt til å løpe ned butikkene på lille julaften og gjøre idiotiske impulskjøp sammen med 100.000 andre i samme ærend.

søndag 6. desember 2009

Ikke alle veier går til Smøla + angst for å dø i en dansebandbuss


Det er alltid hyggelig å treffe på kolleger man faktisk liker når man er ute på jobb, i går var både Andre Jerman og Mads Hadler i Stavanger - så vi rakk å hooke opp etterpå for å ta en brigg på Cementen. Men det ble tidlig kvelden for min del, jeg måtte reise 05.50 i morges for å rekke flyet til Gardermoen og videre til Molde fordi det ikke går fly derfra til Kristiansund som hadde vært forbanna mere praktisk da Smøla er tre timer med bil fra Molde. Det skulle vise seg å bli fire. Fordi arrangøren ga meg beskjed om at en av musikerne han hadde på samme arrangement kom med samme fly som meg, og det var jo ikke akkurat hvem som helst jeg skulle sitte på med videre. Hvor ofte tilbringer man fire timer ombord i en dansebandbuss? Svært, svært skjelden.

Men jeg må si det ble en utelukkende positiv opplevelse, med mange dårlige historier, enda verre vitser, konjakk i pappkrus og innsikt i en kultur jeg ikke har særlig kjennskap til. Det morsomste av alt var deres notoriske hang til å bestikke folkene på fergene med merchandise for å få rabatt, det vanket både cd´er og capser til de ansatte ombord med håp om avslag. Jeg fikk stadig tilbud om konjakk, og takket klokelig nei helt til jeg innså at vi hadde kjørt seks mil i feil retning på smale og glatte kystveier. Da var det bare å takke ja i ren dødsangst og frustrasjon med manglende tro på at vi noensinne ville finne frem. Da slo det meg: Enn om vi kræsjer og jeg omkommer i en dansebandbuss - for en måte å kvittere ut. Men vi gjorde jo ikke det. Omsider kom vi frem og folket på Smøla var urovekkende entusiastiske. Stående applaus og greier. Hvem skulle trodd det.

tirsdag 1. desember 2009

Logistikk, til -> fra, hit og dit, frem og tilbake.



Livet mitt er utelukkende basert på tidtabeller i disse dager. Jeg er alt for lite hjemme. Dagen ble tilbrakt på bussekspressen til Seljord, hvor jeg blir til torsdag og tar samme buss 04.00 om morgenen for å rekke hjem og hente rene klær før jeg reiser til Stavanger fra Gardermoen (jeg bor i Tønsberg) hvor jeg skal rekke to jobber ila. to timer, altså må jeg transporteres fra Sandnes til Stavanger og deretter tilbake til Gardermoen og videre til Molde for å kjøres tre timer i bil til Smøla for siste jobb denne uka. Julebordsesongen er på alle måter en periode med mye jobb, men jeg hadde fortrengt hvor mye reising det innebærer. Men en morsom ting skjedde denne uka, et reklamebyrå i min nye hjemby engasjerte meg på en spekkjobb (altså at man prøver å få en kunde til å bruke byrået til reklame og kommunikasjon) og kunden likte resultatet og går for løsningen. Det er jo greit å vite at man ikke har mistet grepet helt som reklamemann. Så blir det visst litt jobbing med dem fremover, og det ser jeg veldig frem til. Jeg er forøvrig prisgitt min nye pihone når jeg må vente eller reise mye, du verden så mye bra apps man har tilgjengelig. Det nye nå er Fieldrunners. Timesvis med strategi-moro. Prøv.

onsdag 18. november 2009

En skal gjøre mye rart, egentlig.


Den siste uka har vært ganske pussig. Var en tur for å holde foredrag på BI Trondheim i anledning temakveld, og det er vel det samme som å gi en saks til en toåring. Men det gikk veldig bra, og jeg har bakt inn Hawksandwich-syndromet i presentasjonen – noe som falt i smak. Stående applaus er jo alltid stas. Rakk å blåse av et kvarter på Samfunnet etterpå, fikk noen minutter etter Dag Sørås, som forøvrig gjør det skarpt i England for tiden. Og det er jo ganske sensasjonelt, jeg vet ikke om noen andre norske komikere som har lykkes der borte. Skulle ønske jeg hadde baller (og tid) til å gjøre det samme.

Crazy stemning på Lillestrøm.
For en tid tilbake ringte Jonas Rønning meg og spurte om jeg kunne være kursleder på en ungdomsklubb i Lillestrøm da han ikke kunne, så jeg sa likegodt ja. Jeg ble forespeilet en gjeng på ca. 15-16 år, som er utfordrende nok i seg selv. Fem av åtte påmeldte dukket opp. To fra Tsjetsjenia, en tyrker og to etniske nordmenn med snittalder 13 år. Tirsdagen etter dukket to av fem opp, og da var det bare å jobbe knallhardt med tekster til denne uka, hvor ting skulle fremføres med meg som konferansier + et par andre innslag. Tyrkiske Celim hadde fantastiske resonnementer av typen ”jeg iriterer meg over storesøsknene mine, fordi de tror de er eldre enn meg, ikke sant.” Eller som kameraten Omar skrev: ”Når jeg blir stor skal jeg bli advokat, sånn at jeg kan få ut Celim når han havner i fengsel”. Ingen av dem dukket opp. Vi hadde jo avtalt at jeg skulle være konferansier, så da måtte jeg jo det - og serverte de få fremmøtte artigheter som slo delvis an mellom bluesband, rap, en singer/songwriter og et progmetalband med tekniske problemer. Noen ganger elsker jeg jobben min, andre ganger lurer jeg på hva man egentlig holder på med.

På vei til toget klarte jeg i min villfarelse å ta med meg en kvittering fra automaten i stedet for billetten min, på den sto det Lillestrøm-Rånåsfoss. Det kommer man ikke til Tønsberg med. Men jeg klarte å snakke meg ut av det og slapp å kjøpe ny billett. Det finnes snille konduktører også.

søndag 8. november 2009

En T-bane. 4 billettautomater. Ingen virker.


Fikk låne dette bildet av en kompis som bor ved Ensjø. Det sier vel alt om hvilken elendig forfatning Oslo Sporveier er i for tiden, og sikkert i mange år fremover. Etter 24 år med mislykkede forsøk er et felles billettsystem for Oslo-området i ferd med å rakne fullstendig. Sporveiene, Stor-Oslo Lokaltrafikk og NSB har sløst bort utallige år og millioner av kroner ved å bl.a. velge hver sin leverandør av maskiner og programvare (!) og klarer naturligvis ikke å enes om hvem som skal betale regningen. Eller hvorfor ting ikke virker. For det gjør det ikke. Stemplingsautomat, du har kommet for å bli. Men ikke den som står på Ensjø, altså.

torsdag 5. november 2009

Om lommemenn og svineinfluensa


Hysteriet går sin seiersgang over det ganske land, jeg var på apoteket i morges for å kjøpe tannbørste - og det var kø utenfor. Kan det ha en sammenheng? Jeg vet ikke. Jeg har selv pådratt meg litt snue, men jeg tror ikke det er game over for min del. I all uvitenhet burde jeg kanskje holde tåta i tilfelle jeg blir rammet, jeg vet jo egentlig ikke hvor ille det er å få svinesyken. Enn så lenge velger jeg å fortsette livet som normalt.

Jeg var innom Prøverøret i går for å teste ut litt nytt materiale, gjorde ikke særlig overraskende en greie på lommemannen. Som fungerte helt greit. Han er jo et brennhett tema i disse dager, og med så mange idiotiske unnskyldninger er det nærmest umulig å ikke harselere med dette patetiske og lett tilbakestående mennesket. Han føler seg stigmatisert i media, stakkar. Det er kanskje fordi du er en pedofil overgriper, det. Du er skadelig for andre, din idiot. Han påstår også at han tok viagra mot migrene. Det er vel omtrent det samme som å ta extasy mot spedalskhet, det gjør ingenting bedre. Og blottingen foran småbarn? Det var for å straffe kona. Selvfølgelig. Det er jo gjerne det menn gjør etter en krangel, oppsøker en barneskole for å nappe laksen foran ungene. Det hadde ingenting med seksuell tenning å gjøre. Og da han ble spurt om hvorfor han sto med erigert penis i dusjen på svømmehallen foran barna forklarer han at han hadde en noe større penis på grunn av astmamedisiner han tok på den tiden. Han poengterer nok en gang at dette ikke hadde noe med tenning å gjøre. Ingenting. Og klipt hull i buksene? Neida. Det måtte det være noen andre som hadde gjort. Alle disse barna, vet du. Som nærmest tok løpefart og stupte nedi bukselommene hans - det var ungene som hadde utvidet dem med fingrene sine. Klart det.

Det rare med denne saken er at jeg nesten ser en syk underholdningsverdi i å lese hva han prøver å komme unna med. Jeg er spent på neste unnvikende svar på beskyldningene mot ham, og håper han blir fotfulgt resten av livet så han ikke skader flere barn.

torsdag 29. oktober 2009

Pins - hva skjedde, egentlig?


Det var i det herrens år 1994. Det skulle arrangeres olympiske leker i idylliske Lillehammer. Såkalt verdifulle pins med begrenset opplag ble lagt ut for salg. Samlerne gikk fra sans og samling. Titusener av kroner ble bladd opp og byttet mot disse mikroskopiske gullbarrene. Det var for ren valuta å regne. Så skulle alle lage pins. Firmaer, festivaler, organisasjoner, politiske partier, foreninger. Og vi skulle bære dem på jakkeslaget med en slags påtatt stolthet, pins handlet om identitet og i beste fall status. Jeg kan huske jeg hadde en med "vær snill mot dyrene" fra Dyrebeskyttelsen. Den var vel strengt tatt aldri verdt noe, men jeg husker den som en av mine favoritter. Pins er ikke verdt stort i dag. De er vel stort sett for verdiløst skrap å regne. De slenger vel rundt i skuffer og skap og på loppemarkedene rundt om kring. Kanskje pryder de fremdeles en og annen rallarhatt, men jeg lurer på om ikke de ivrigste samlerne som brukte titusener av kroner på moroa muligens føler seg litt snytt. Det eneste som er igjen er vel affeksjonsverdien og tapt kapital.

lørdag 24. oktober 2009

Å tryne på scenen


Jeg var konferansier på Latter i går. Etter pausen skulle jeg ta en lett-på-tå kjekkasspurt opp på scenen, og kom til å glemme at det er to trinn opp og ikke étt. Dermed snublet jeg fremover, helte ut hele halvliteren, gikk ned i knestående og så vel i bunn og grunn rimelig dust ut der jeg snudde meg og så at 240 publikummere lo seg i hjel over min manglende motorikk og relativt klønete entré. Jeg vil gjerne legge til at jeg var klinkende edru, og at jeg muligens ikke har en kropp som er bygd for fart. Men! Folk burde dette mye mer, det blir jo så god stemning av det! Når det er sagt hadde jeg gleden av å observere kompisen min ramle overende ikke bare én, men to ganger på vei hjem fra byen litt senere på kvelden - dog noe mer beruset enn meg. Som forøvrig klarte å pådra seg blåklokke forrige helg, mens han danset. Når vi kom hjem vanket det curry. Det blir jo ikke bedre enn det.

onsdag 21. oktober 2009

Det måtte vel komme, før eller siden.


Jeg ble kontaktet av en journalist fra Dagbladet forleden, som ville gjøre en sak på hysteriet rundt Hawk Sandwich, som nå ikke bare florerer på underskog, men som har fått sitt eget domene. Sandwichen lever sitt eget liv i cyberspace nå, det er ren galskap. Uten at jeg har en finger med i spillet. Saken kommer i Dagbladet Fredag neste uke. I mellomtiden kan du kikke på mer moro på hawksandwich.com!

torsdag 15. oktober 2009

En hel masse grunner til at jeg elsker Bergen.


Jeg kjørte siste forestilling med "Christer Torjussen Kommer Til Poenget" for denne omgang i Bergen i går. Byen med alle de rare menneskene og de gamle, fine husene. Hulen, Garage, konstant pissregn og sin særegne kultur, dialekt og identitet. Og best av alt: Standup Bergen. Bortsett fra Latter må Visekjelleren på Ricks være landets beste klubbscene. Alltid bra med folk, helstøpt konsept med 100% dedikerte mennesker som drivkraft, varierte kvelder hvor både lokale talenter, utenbys- og utenlandske komikere blir ivaretatt. I det hele tatt slik en klubb skal drives. Vi kommer til å se mye til Bergenskomikerne fremover, rett og slett fordi de er så fokuserte, hyggelige og flinke. Det var sykt moro å runde av på denne måten, med Christopher Schjelderup som gjorde en fantastisk jobb som support, stappfullt lokale og et publikum du bare finner i Bergen. Hele settet ble visstnok også filmet, så kanskje jeg får lagt ut noen klipp fra showet etterhvert. Drivkreftene bak klubben har lært Bergenserne å elske standup, og jeg elsker dem for det.

(På bildet: undertegnede med to av ressurspersonene i klubben - Bengt Ståle har fått seg dobbel blåklokke etter å ha blitt ranet i Oslo tidligere i høst, og Chr. Schjelderup ville også være med)

onsdag 14. oktober 2009

Rasist? Fail!


Jeg var på Litteraturuka i Drammen i går for å promotere boka mi sammen med bla. Are Kalvø og Jon Hjørnevik, og kunne slå fast at publikummet på humorkvelden var det man kan kalle "godt voksent". Snittalderen lå vel på 60+. Noe jeg ser på som en utfordring, ikke et problem. Tatt i betraktning at dette faktisk ikke var en standupscene, hadde jeg heller ingen grunn til å bli stresset hvis de ikke lo hele tiden. Men de var da med meg stort sett hele veien, men min inngående analyse av dispenserkaffe på bensinstasjoner og ny tekst om rasistiske skriblerier som den dyslektiske gjøken som malte "SVARTING" på veggen til Ashti Bamarni i Manstad gikk ikke helt inn. Når det er sagt sto det SVARTinG relativt dårlig disponert på veggen. Hva var det han tenkte før han tok malekosten fatt? "Skal vi se... hva skal jeg skrive... Norge for Nordmenn? Nei. Utlendinger ut? Nei. Vent nå litt... jeg skriver at han er mørk i huden! Da flytter han sikkert. Tipper DET forteller hvor kjøleskapet skal stå.

Å male SVARTinG på veggen til folk med annen hudfarge er omtrent like hensiktsmessig som å kalle en dame som ikke vil bli med deg hjem fra byen for "jævla hore". Omtrent like effektivt som å male DRITDYRT på vinduet til en 7-Eleven. Vi VET jo at det er dyrt. De kommer jo ikke til å legge ned av den grunn. De ansatte kommer ikke til å slutte å jobbe. Som en mager trøst sier dette mer om hvor kørka rasister i Norge er. Et miljø peget av skrivefeil, dårlige gener og elendige organisasjonsegenskaper. Evneveike Øyving Heian og Norgespatriotene fikk hele 172 stemmer ved valget i år. Et resultat som simpelthen skriker null fremtid. Heldigvis.

fredag 9. oktober 2009

Klagesak? Neppe.



Den siste uka har min kollega Dag Sørås mottatt to skriftlige klager rettet til Latter etter sine opptredener fra publikummere som tydeligvis mener han ikke har noe på scenen å gjøre. Dette viser jo bare at det er et behov for komikk med substans og innhold i dette landet. Vi har nok vært litt for snille og tilpasset oss publikummet vårt i alt for mange år, i stedet for å sette våre egne premisser og utfordre sjangeren. Jeg tør nesten si tannløse og ufarlige. Ikke det at man på død og liv være kontroversiell, være hardtslående eller ha en politisk agenda, men vi må ha noen som tøyer strikken litt også. Noen som utfordrer fordommene våre, holdningene og verden rundt oss. Det gjør Dag, det er også derfor han blir lagt merke til. Å forsøke å kneble ham har ingen hensikt. Vi trenger litt inspirasjon til å se at det faktisk er mulig å harselere med andre ting enn navlebeskuende, selvopptatt samlivshumor og ting vi vet fra før. Dag har bidratt til å gi meg og mange andre komikere selvtilliten til å våge mer, stå inne for det vi leverer på scenen og utvide horisonten en smule. Jeg applauderer mannen. Norsk standup hadde stått på stedet hvil uten ham.

tirsdag 6. oktober 2009

Hawk Sandwich goes international!


Med skrekkblandet fryd ser jeg nå at både hawksandwich.com og denne tråden med flere tusen hits allerede ligger ute på nett, og i den anledning er det jo på sin plass å legge ut et par nye, vidunderlige fotofikler. Nå også med eget flagg, haha. En av de ivrigste har faktisk laget film om hvordan han lett snekrer sammen retten på sitt eget kjøkken. Hurra! Jeg har skapt et monster! Eller; opphavsmenneskene i utgangspunktet må vel ta på seg æren/skylden, men store Jehova så moro dette er. Håper folk renner ned dørene på Josefine for å se vidunderet servert på fat.






søndag 4. oktober 2009

Kurs og Haggis i Oslo



Jeg var kursleder for Reis Deg Komikerklubb i helgen, med hele 16 deltagere - hvorav fire av dem var jenter. Jenter er bra. Vi trenger flere av dem i miljøet. Det var to dager med intens tekstjobbing, og et knippe av dem hadde faktisk et aldri så lite potensiale til å komme seg opp og frem. Vi får nå se. Lørdag kveld var jeg på Anal Cunt og Norges mest utskjelte band, Haggis. Med ny besetning (som vanlig) med unntak av primus motor i fronten, Ottar Stangeland. Som har spilt i bandet siden han var 12 år eller noe, forøvrig en svært habil humorist. Det er ikke mange konserter man ler like mye som når Ottar står på scenen. Og han skuffet ikke denne gangen heller, som da han skjeller ut publikum for å klappe mellom låtene. Flott. Sist orkesteret spilte opp til dans i Oslo ble det tradisjonen tro tumulter og politiet måtte rykke ut. Som dørvakten på Elm Street så fint sa det: "Haggis er i byen igjen". Denne gangen gikk alt fredelig for seg, og Anal Cunt var artig de fire første låtene - så ble det for ensformig for min del. Fikk uansett hengt ut med gamle bekjente, alt i alt en fin helg.

tirsdag 29. september 2009

Dette tok jo helt av!

Etter at jeg la ut innlegget om mitt mildt sagt interessante måltid på Josefine forleden på underskog.no har det blitt en av de mest aktive trådene på nettstedet, med fantastisk mange fine fotofiklinger med selveste Hawk-sandwichen i fokus. Jeg legger ut et knippe her, (et par av mine egne er også med!) og tro meg - dette er bare toppen av isfjellet. En av brukerne har til og med perlet sandwichen. (!) Nå snakkes det om fellesutflukt for å innta den påstått legendariske retten. Se opp, kanskje ser du snart Hawk på en T-skjorte eller en graffitivegg nær deg?

















søndag 27. september 2009

Ha det bra, Oslo.


Dette er siste natten som fastboende i Oslo. Nå tar jeg med meg familien og gir livet i Tønsberg en sjanse. Vemodig og trist - men også fint. Vi får tre ganger så mye plass i eget hus i hyggelige omgivelser. Men det blir rart å flytte herfra. I over 20 år har jeg elsket og hatet denne byen, denne oppsamlingsplassen for alt som kryper og går av mennesketyper, kulturer, problemer, butikker og utesteder. Jeg kommer til å savne alt sammen. Mangfoldet. Maset. Bråket. Sirener. Trikken. Bussene. Alle de alternative folkene som har beriket sinnet mitt i to tiår. Birkenbolle på vei hjem fra Løkka på natta. Last Train, Garage, Mono og alle utestedene som ikke sorterer gjestene etter hvem de er og hva de evt. tjener. Grilling i parken med gode venner. Grafitti på veggene. Thorsov-oksen. Turene til barnebassenget på Tøyenbadet. Stamkundene på puben nede på hjørnet. Til og med tingene som har irritert meg kommer jeg til å savne. Taxisjåførene som tror at Torshov ligger på Hauketo. Kaoset etter stengetid på byen. Liten boplass for mye penger. Bråket fra naboleilighetene til alle døgnets tider. Alt som hører en storby til.

Nå er det kapitlet over. Når jeg stikker innom gamle trakter igjen håper jeg å se de tomme butikklokalene i bydelen min være fylt opp med varer, livilig handel og optimisme. Jeg håper å se de samme, slitne traverne sitte med ettermiddagspilsen sin og fortelle røverhistorier. Jeg håper de gærne folka på trikken fremdeles prater med seg selv, og at det blir enda morsommere å kjenne pulsen og atmosfæren bare verdens fineste hovedstad kan gi. Ha det bra, Oslo – jeg kommer til å savne deg.

søndag 20. september 2009

Ord blir fattige.


Jeg er virkelig glad i Reis Deg Komikerklubbs nye scene, erverdige Josefine Vertshus. Men jeg setter et lite spørsmålstegn ved maten. Jeg var sulten før jeg skulle opptre på lørdag, kom rett fra en hundre timers busstur fra Seljord til Oslo. Jeg kikket fort over menyen, hoppet over pizza og burger og annet blytungt og så ordet "sandwich". For det høres jo så greit ut. Den hadde en fjong tittel kan jeg erindre, Hawk Sandwich – og jeg så ikke så nøye på ingrediensene. Dette kom altså på bordet en halvtime etter. Mikrovarmet ostis. To slitne loffskiver med skinke og ostelokk med saltstenger (!!!) til pynt og majones dandert i en paprikaring. Sånn passe strålevarm i kantene og lunken inni. Og ikke nok med det, mine damer og herrer. Flere overraskelser skulle komme. På vei inn i dette kalaset av et kulinarisk måltid stopper alt av seg selv. Der ligger nemlig en spennende skive ananas med en dvask, hermetisert asparges på tvers. For en reise i dårlig matkultur. For en fornærmelse. Havariet (for det må jo være en båt det skal se ut som?) kostet 120 spenn. Jada, dere leste rett. Etthundredeogtyve kroner! Jeg anbefaler alle å ta en tur på Josefine å se standup på torsdager. Atmosfæren er genuin, ølen er som den skal være og stemningen god. Men akkurat Hawk Sandwich er kanskje for de spesielt interesserte.

søndag 13. september 2009

Ferdig, kom og tørk.


Endelig ferdig med showet på Latter. Siste kveld var riktig så moro, og det toppet seg da jeg gjorde et kortere og litt mer småforbanna sett på Kulturkampen på Sentrum Scene etter Latter, et tiltak for å demme opp mot FrP´s idiotiske agenda og totale mangel på kulturforståelse. Et parti som mener de er for "folk flest". Nå har det vel seg sånn at de fleste nordmenn heldigvis ikke synes det aller viktigste her i verden er billigere sprit på karaokebar og få lov til å kjøre så fort man vil på motorveien. Og nei, FrP - Mot i Brøstet er IKKE kultur. Det er søppel.

Var også på settet til "Den Norske Humor" i dag, et rimelig nådeløst konsept hvor komikerne får to minutter på seg til å overbevise juryen bestående av Trond Viggo Torgersen, Harald Eia og Helén Vikstvedt om at de er morsomme nok til å gå videre i konkurransen. Skal dit i morgen også, er spent på hvem som klarer seg gjennom nåløyet. Neste uke skal jeg også undervise i humor på Seljord Folkehøgskule, det blir bra. Jeg kommer til å ta en pause fra de aller mest fjernliggende standupjobbene i grisgrendte strøk en tid fremover, da jeg har reist så mye til alskens avsidesliggende, mørke høl på kartet de siste årene og heller vil være litt mere hjemme med familien en stund. Det er ganske lurt. Kanskje skal jeg begynne på en ny bok. Det er uansett rimelig spesielt å se sitt eget verk i hylla på en bokhandel. Det kan jeg like. Når det er sagt har jeg lyst til å si takk til alle som kom for å se showet, til tross for at pressen ignorerte meg fullstendig både i forkant og på selve premieredagen.

fredag 11. september 2009

Søk dekning!


Oslo Sporveiers nye elektroniske billettsystem har vært en skandale fra dag én, til nå har de vel brukt snart 600 millioner på et prosjekt som fremdeles er ubrukelig. Rett og slett pga inkompetent ledelse som ikke aner hva de driver med. Da er det med et snev av ironi at denne beskjeden lyser mot en når man er på vei ut av T-banen. NIIIDSITUASJON, alle sammen. Evakuer nå. Ellers.

For en flopp.

lørdag 5. september 2009

Den som leter skal finne mye (drit)


Jeg er midt oppi en flytteprosess for tiden, og gamle esker skal ryddes før de pakkes ned. Som alle andre har jeg én million gjenstander jeg ikke klarer å kvitte meg med, som feks. gamle buttons. Her er et lite utvalg, den eldste må være minst 20 år gammel. Og kaste blir ikke snakk om. Har hatt en kjempefin kveld på Latter i dag, fullt hus og god stemning. Ekstra moro var de jo at folk fra EF Språkreiser satt i salen da jeg leste skolestilen fra åttende klasse (oppgaven lød "Norge inn i EF - hvilke tanker gjør du deg" og jeg kunne ikke noe om unionssamarbeid, så jeg skrev om språkreisen min til Eastbourne med EF i stedet. Det falt visst i smak!)

Det er jo ukristelig tidlig å sparke i gang et standupshow 18.30 på kvelden, og jeg har ikke akkurat fått særlig med goodwill fra pressen denne gangen heller. Ingen gadd å skrive noe om showet i forkant, ei heller møtte noen opp for å anmelde premieren, noe som irriterer meg litt. Men jeg håper de som har vært og sett showet snakker positivt om det til andre. Så får vi se åssen det går til neste uke, nå skal jeg gjøre klar leiligheten til visning i morgen. Det er jo relativt fordelaktivt å få solgt kåken da jeg har kjøpt hus i Tønsberg. Men nå skal her vaskes og shines. Fikk forresten nettopp vite at katten vi tok inn for noen uker siden nå har blitt adoptert av en familie, nå heter han Tintin og har det veldig bra. Og ingenting er bedre enn det!

mandag 31. august 2009

Å sanke voksenpoeng


Det er ikke hver dag man signerer overtagelse av et hus. ET HUS. Nå håper jeg noen har lyst til å kjøpe leiligheten min på Torshov rimelig kjapt. Det er nesten litt skummelt å se hvor ribbet kåken er nå, men det skal vel være sånn når man har visninger og skal selge eiendom. Det er også bare noen dager til Oslo-premieren på showet, jeg er veldig spent på billettsalget og ikke minst kritikk. Nå kan det hende jeg drukner litt i alt oppstyret rundt Rune Andersen som har premiere dagen før meg og ikke minst Jesus Christ Superstar samme uka, men jeg får krysse fingrene og håpe noen med sans for rett-frem-komikk uten spillopper, sang og dans kommer for å se og skrive om det. Jeg skal også kurse standup for Reis Deg Komikerklubb, undervise på Seljord Folkehøgskole og jobbe med to TV-prosjekter denne måneden - så det er nok å henge fingrene i. Innimellom slagene håper jeg at flytteprosessen blir så skånsom som mulig, jeg klarte å pådra meg dum rygg for litt siden bare fordi jeg stadig vekk overvurderer min egen fysikk. Man trenger jo ikke tøffe seg når man bærer kasser heller.

mandag 24. august 2009

Det er min feil. Alt sammen.


Standupfestivalen er over for denne gang, det var moro som vanlig med mye folk, masse kollegaer og venner samlet og så klart en avslutningsfest det sto respekt av. Det var knall å fronte festivalen under åpningsshowet, og latenight-spoten på fredag gikk bedre enn forventet. Kanskje fordi showet nå starter 22.30 og ikke 23.00, og kanskje fordi Øyvind Loven på mesterlig vis sydde det hele sammen som konferansier. Det var i alle fall gøy å velge materiale som ikke måtte tones ned på noen måte, Latenight skal jo ha litt "edge". Var en kjapp tur til Bardufoss på fredag, men på lørdag var jeg tilbake på Latter - klar for Nykommeraften på klubbscenen. Jeg har vært konferansier der i to år nå, og elsker de kveldene. Fordi de har en helt annen nerve enn de andre konseptene/forestillingene. Og det er nådeløst: På syv minutter skal de lovende komikerspirene overbevise publikum at de har det som skal til. Noen faller fra, noen klamrer seg fast til drømmen om å lykkes som komiker - og noen har det bare. Alle kan man oppleve nettopp på disse kveldene. Jeg hadde håpet på å få en spot på stafetten borte i teltet og Landskampen mellom Norge og Sverige også, men det kommer vel forhåpentligvis en plass til meg der neste år. Og som dere ser på bildet; Det er jeg som er topphemmelig oppdragsgiver for de tiltalte nordmennene i Kongo. Rett skal være rett.

fredag 21. august 2009

Å være eller ikke være backstage.


Som komiker har man opplevd mye variert hva oppholdsrom før opptreden gjelder, alt fra tette lagere uten ventilasjon, korridorer, svette gymsalgarderober, innrøykede kontorer og gatekjøkken-lignende tilstander med bruskasse til stol og begrenset komfort. Men så har man unntakene. Ekebergrestauranten. Fantastisk utsikt, eksepsjonelt hyggelige folk, god mat og behagelige omgivelser. Da er det moro å være på jobb. Ikke det at det ikke var gøy å stå på scenen i kveld, det er standupfestival på Latter denne uka - og moro er det. Åpningshowet i går var stas, og kanskje enda morsommere på late night i dag. Det blir en kjapp tur til Bardufoss i morgen, men på lørdag er jeg tilbake som konferansier for de lovende nykommerne. Det gleder jeg meg til. Men nå kvitterer jeg ut, jeg må opp om fire timer. Kanskje Jeppe vekker meg allerede 05.00, hvem vet!

søndag 16. august 2009

It must be love, love, love.


På fredag var det bare å ta på seg danseskoene og komme seg på Øya, Madness kom til Norge for første gang siden åttitallet. Det var sjukt moro å se at de fremdeles leverer varene 30 år etter, og etterpå bar det til Gamlebyen for å møte likemenn og kjentfolk med samme entusiasme til ska. Endte på Lompa sammen med bl.a. den vandrende katastrofen Ottar Stangeland, det blir aldri kjedelig når han er i nærheten. Til alt hell gikk det usedvanlig rolig for seg, jeg tror faktisk han gikk hjem før meg. Lørdag orket jeg ikke tanken på å gå ut, jeg hadde store planer om å holde meg på sofaen og se "Breaking Bad", men det gikk jo ikke fordi dvd-spilleren min ikke er sonefri. Snart er den død. For jeg kan kjøpe meg en ny. Men det får bli etter standupfestivalen, som begynner denne uka. Jeg skal fronte festivalen med et innslag under åpningsshowet, sånt er alltid veldig stas å få være med på. Ellers er jeg på late night-scenen torsdag og konferansier for Up & Coming på klubbscenen lørdag. Forhåpentligvis kommer boka mi ut i butikkene også, den er jo trykket, pakket og ferdig nå.

søndag 9. august 2009

Tidlig krøkes!


Fant denne boka i senga til Jeppe i dag. Han hadde visst hentet den selv. Selektiv ung mann på 13 mnd som vet hva god sengelektyre er.

lørdag 8. august 2009

Takk for besøket.


I går kveld så plutselig min samboer en liten kattunge som reket rundt for seg selv på trikkeholdeplassen på Torshov. Jeg gikk ut og hentet den, og det viste seg å være en veldig hyggelig, livsglad og leken liten fyr. Vi rigget til en provisorisk kattedo med sand fra sandkassa i bakgården på badet som den på alle måter skjønte hvordan den skulle bruke, og den tilbrakte natten der inne etter å ha slukt en hel boks med tunfisk - den var både skrubbsulten og tørst. Jeppe på 13 mnd ble henrykt da han sto opp 05.00 (!!!) i morges og fant en lekekamerat i stua, de holdt det gående i timesvis. Mest sannsynlig er det en huskatt som i beste fall har tatt seg en tur på egenhånd og er savnet, i verste fall en katt noen kyniske jævler bare har dumpet på gata. Ikke var den chippet eller øremerket heller, så vi visste ikke annen råd enn å beholde den over natta og levere den på Kattehuset/Dyrebeskyttelsen i dag. Det var godt vi ikke måtte beholde den lenger, for da hadde vi vel mest sannsynlig ikke klart å levere den fra oss.

onsdag 5. august 2009

Tøyen aka Fæsk aka Tutankh Amon om mote, koder, av/på/på/av og hvor man helst bør bo.



Del 2 av den smått legendariske Dj Tøyen-serien. Skal si jeg morer meg med iMovie for tiden!

Men DJ Tøyen var ikke død!



I det siste har flere spurt "hvor ble det av DJ Tøyen?" - og det er jo en stund siden vi lagde disse innslagene på Radio 1. Ti år siden, faktisk! Her er i alle fall det første jeg og Morten Hommersand lagde. Jeg skal legge ut flere når jeg får tid. Enjoy the fete loops!

søndag 2. august 2009

Suits you sir!



Det har ikke skjedd stort i det siste, jeg venter bare på at folk skal komme seg hjem fra fellesferien og begynne å jobbe, sånn at Norge kan virke tilsynelatende normalt igjen. Jeg er rimelig klar for å komme i gang med høstsesongen nå! Og da jeg ikke har noe særlig mer å fare med, kan jeg jo bruke bloggen til å legge ut ting jeg synes er skrekkelig morsomt. The Fast Show på BBC var og er en av mine store favoritter, og her: kanskje en av de morsomste føljetong-sketsjene de hadde. Oh!

lørdag 1. august 2009

God aften.


Jeg vet ikke hva som feiler disse menneskene.

onsdag 29. juli 2009

Skilt funnet, nok ferie og ønske om hund. Nå.


Fikk en uventet telefon fra Nes Camping rett over helgen, nummerskiltet på bilen min lå visst og slang der. Og bare for å ha sagt det; Jeg har ALDRI vært på Nes Camping. Altså har en eller annen enten tatt det med seg dit og slengt det fra seg, eller en eller annen luring har brukt det til noe jævelskap i helgen. Ikke vet jeg. Kanskje får jeg et par saftige fartsbøter eller blir mistenkt for et og annet brekk i Østfoldområdet. Jeg begynner forøvrig å bli lei av fellesferie nå, er klar for å komme i gang igjen med jobbing. Blir en del å gjøre i august, ser veldig frem til bokutgivelse og diverse show rundtomkring. Ikke minst - jeg skal jo være morsom på Latter to uker i september. I mellomtiden skal jeg prøve å selge leiligheten min på Torshov og finne et hus til meg og familien. Vi må ha mere plass. Dessuten ønsker jeg meg en hund. Ikke bare fordi de er hengivne, morsomme og grenseløst dumme, men også fordi sønnen min Jeppe har en lei tendens til å fordele måltidene sine utover the ganske kjøkkengulv. Som avbildet.

lørdag 25. juli 2009

Skiltet mitt! Hvor er skiltet mitt?


Oppdaget til min store skrekk at skiltet foran på bilen min har falt av eller blitt stjålet, sannsynligheten for det siste er vel forhåpentligvis liten da skiltet bak fremdeles er der. Uansett må jo sånt rapporteres, og jeg forsøkte å komme gjennom på 02800 i hele kveld uten å lykkes, ringte også politikammeret i Oslo som satte meg over til pip-pip-pip-nummer-ikke-i-bruk-drit og måtte til slutt gi opp. Til alt hell møtte jeg en politimann etter jobb (de har biler patruljerende pga hektisk ungdomsfyll under Larkolluka) som noterte nummeret sånn i tilfelle jeg ble stoppet på vei hjem. Noe jeg ikke ble. Men det blir vel uansett en mølle med skjemaer og denslags som må fylles ut for å få utstedt et nytt. Når det er sagt var det fantastisk moro å opptre sammen med Janne Rønningen og Glenn E. Tosterud i teltet på Støtvig i kveld. Fullstappet og masse latter. Det eneste som trakk voldsomt ned var at vi måtte hjem etter showet, og det ble litt hektisk mht at de to andre skulle rekke siste toget hjem. Jeg vet at mange fra ungdomsskolen min kom for å se på. Og det hadde vært utrolig hyggelig å ikke måtte stresse hjem akkurat i kveld. Neste gang tror jeg at jeg må forlange hotell. Holdt forresten på å lage mos av to rådyr i det jeg svingte inn til mine svigerforeldre i dag. Søte å se på, men ikke hengende fast i grillen på bilen. Med eller uten skilt.

onsdag 22. juli 2009

Ny bok i handelen i august!


Jeg har tatt og samlet på bilder av diverse skrivefeil, graffiti, lapper, beskjeder og lignende siden slutten av åttitallet - og etter at digitalt kamera ble en del av min mobile hverdag ble alt mye morsommere. Og nå blir det faktisk bok av det! Pantagruel Forlag kontaktet meg tidligere i sommer og lurte på om jeg ville ta et møte med dem, og på rekordtid har bilder blitt sortert og satt sammen til Finn 200 Feil som den så treffende skal hete. Idéen har jeg hatt en stund, med utgangspunkt i utveksling av mms-bilder med arbeidstittelen Innboks -> Utboks. Mange observante mennesker har dermed bidratt til boka, som etter hva jeg har forstått er ute i handelen allerede 10. august. Så får vi se om den selger bra, kanskje lager jeg Finn 200 Feil Til etterhvert :)

lørdag 18. juli 2009

Anmeldere og denslags


I dag fikk jeg denne fantastiske anmeldelsen i trynet når jeg kom hjem fra Grimstad og Mandal. Som altså er nøyaktig det samme showet som ble anmeldt av Tønsberg Blad her. Man kan lure på om journalistene var på samme forestilling. De var faktisk det. Det er vanskelig å ikke ta likegyldig og/eller negativ omtale innover seg, men det er en fantastisk følelse når noen skriver slik Grimstad Adressetidende gjør. Det som slår meg er at anmeldere sitter med mye makt. At de ikke er overbegeistret, betyr nødvendigvis ikke at ikke andre synes det er bra. Men sånn er det vel bare. Desverre. Lurer på hvor mange artister og kunstnere som har mistet troen på seg selv og det man gjør fordi ett menneske og dets synspunkter og til tider mangel på forståelse for sjangeren lirer av seg sin mening og får det på trykk. Hvor mange arbeidstimer og sparepenger som har gått til spille fordi noen har bestemt seg for at det man gjør ikke holder mål. Det går veldig opp og ned i denne bransjen. Men til alt hell gikk det i min favør denne gangen, så får vi håpe at det fortsetter. Hurra!

Torjussen & Skomsvoll slår tilbake!


Hadde tidenes kveld på Venterommet i Mandal med Yngve Skomsvoll i dag, det var et fantastisk flashback til sommerturnéen vi la ut på sammen for to år siden. Stinn brakke, særdeles mottagelig publikum og en stor honnør til gutta som har lagt ned masse tid og ressurser for å få til denne kvelden. Ole Henrik og Marius - all respekt! Håper dere drar i gang mere standup i Mandal, jeg har ikke vært der siden jeg, Jon Schau og Edward Schultheiss var på tur i 2003. Da kom vi for å ta lydsjekk på et sted hvor det av alle ting sto et kjøleskap på scenen vi skulle opptre på. Da jeg spurte fyren bak baren hvor lenge det skulle stå der, spurte han hvem jeg var. Da jeg forklarte at vi var på turné og at Mandal sto for tur, hadde det gått ham hus forbi. Det var vel egentlig bare vi som visste at det skulle være show der den kvelden. Men dette var noe helt annet. For en opptur! Nå er det bare å krysse fingrene for at vi får flere jobber sammen, kanskje kommer vi til et studenthus eller lignende nær deg i overskuelig fremtid.

torsdag 16. juli 2009

Fullt hus i Grimstad!


Godt man ikke sliter med et alkoholproblem når backstagen er fylt med børst.

Første kveld av fire show i Grimstad er i boks, utrolig kult at det kom så mange. Etter to uker med litt varierende besøkstall i Tønsberg var det et kick for selvtilliten med fullt hus, er rimelig spent på anmeldelsen i lokalavisa i morgen. Med unntak av en aggressiv regnskyll midt i settet (Latterhaven er utendørs) som gjorde at publikum måtte flytte tettere sammen under taket var det veldig bra respons fra publikum hele veien. Backstage er også en interresant affære for oss som lever av å opptre, denne gangen fikk jeg låne kontoret til Haven Brasserie. Som var helt ok, men jeg er veldig glad jeg ikke har et problem med å holde meg unna sprit når det står et arsenal med flasker på utstilling. Krysser fingrene for at det blir like godt oppmøte i morgen kveld. Nå skal jeg sove. Signing out.