tirsdag 8. juni 2010

Streikevakt blir "starter ikke"


...hvis man bytter på litt bokstaver. Hvilket skulle komme godt med da jeg skulle opptre for de streikende foran rådhuset i Ski i formiddag. Kanskje ikke den mest idéelle settingen for en komiker, men det gikk faktisk veldig fint. Jeg er jo ikke vant til å se så mange edru mennesker samlet på én gang med jobben jeg har til vanlig. Jeg fikk god respons på en del av facebook-oppdateringene jeg hadde samlet til anledningen, bla. mindre utsagn som "Streik er for pingler! E man misfornøyd med lønna, så e d bare å jobbe hardere!" eller den litt mer sjarmerende "Det er visst ikke bare lærerne og barnehagen som streiker, nå har pinadø oppvaskmaskinen gått ut i streik også".
De fremmøtte så ut til å more seg, og det er lenge siden jeg har følt meg så komfortabel som komiker på en offentlig plass, og jeg håper ikke jeg plaget vettet av nærmiljøet og handelsstanden rundt. Barna som hadde møtt opp lærte seg sikkert noen nye gloser de ikke kunne, i alle fall.

lørdag 5. juni 2010

Fortellerfestival, yay!


Bendiksbukta uten Quart. Stille, pent og veldig rart.

Endelig er uka i boks, det har vært variert på alle måter. Ble sendt på hastejobb til Kristiansand på torsdag, og jeg tok meg i hvor absurd jobben min er noen ganger - kjøre bil i tre og en halv time hver vei for 25 min. opptreden. Torsdag gjorde jeg et nytt tulleforedrag for LO på Sørmarka, som ble en opptur da jeg fikk justert litt på visvaset fra forrige runde.


Sara Benincasa i intervju med NRK Dagsrevyen.

Fredag var jeg konferansier på forestillingen "Bruddstykker fra Familielivet" under Fortellerfestivalen, noe jeg har gledet meg til i månedsvis. Hadde workshop med deltagerne uka i forveien, så jeg rakk å bli kjent med fortellerne i forkant. Det er utrolig gøy å få være en del av en festival hvor premisset ikke er så brutalt som standupkomikk kan være. Det er ingen som forventer at du skal være kanonmorsom fra første sekund, altså har man så mye mere tid og man kan slappe av foran publikum. Når det er sagt fikk jeg uventet mye respons på første økt, selv om jeg prøvde å ikke gjøre standup rent teknisk - og alle fortellerne leverte bra og variert. Her ble alle knapper på følelsesregisteret trykket på, glede, sorg, frustrasjon, provokasjon, underfundighet, etc. Ikke minst var det stort å se Sara Benincasa, en storartet og morsom forteller for første gang på norsk jord. Nå er jeg nettopp ferdig med en konferansierjobb i Tromsø, og skal subbe litt rundt i byen før jeg tar kvelden.