søndag 22. august 2010

En syk prestasjon + hyggelig festival


Standupfestivalen 2010 er over, og litt lavt besøkstall på de tidlige showene til tross må man vel kalle det en suksess. Over 70 komikere løp mellom scenene for å more publikum, og det ble alt i alt en veldig hyggelig opplevelse. Med unntak av et par tilfeller som burde kjent sin besøkstid, men sånn er det vel desverre når egoet er stort og det drikkes med begge hendene. Jeg hadde et fint sett i teltet på torsdag, kanskje en av de råeste scenene man kan stå på i Norge. Dagen etter var jeg konferansier for nykommerne på klubbscenen, og selv om jeg synes det var uventet mye kjønnsrelatert stoff om onani og andre sysler ble det en kveld med god variasjon og bra tempo. Det morsomste med festivalen er jo å treffe kolleger mellom slagene, og sammen bivånet vi Hans Morten ta verdensrekorden i standup. Det er noe av det mest redselsfulle jeg har sett, etter ca 30 timer trodde jeg faktisk Hans Morten skulle dø. Da var han bare en haug med hes ralling og sviktende karakter, men han sto løpet ut. Imponerende. Og samtidig helt sjukt. For en risikosport.

Med det er det bare å glede seg til neste års festival, og et håp om å få være med på landskampen på hovedscenen igjen. Det er mange om beinet, men jeg tror jammen jeg burde bli satt opp der. Ikke sant?

torsdag 19. august 2010

Hvor går vegen, egentlig?


Jeg har GPS både i bilen og på min iPhone. Førstnevnte har kjørt meg på totalt villspor opp til flere ganger, men det har jeg nesten blitt vant til. Da jeg skulle ta meg fra Undehaugsveien til Filipstad Brygge i dag tok jeg GPS´en på min iPhone til hjelp, for å se hvordan jeg lettest kunne ta meg til andre siden av byen til fots. Den henviste meg ned til Kiel og tilbake, med en distanse på 1518,3 kilometer. Og da jeg skrev inn sistnevnte adresse, havnet jeg av en eller annen kørka grunn på Hjortneskaia og Color Line, og ikke Aker Brygge hvor postadresse Filipstad Brygge 1 er. La meg legge til at jeg forsøkte å ta en snarvei over kaia i stedet for å bruke gangvegen (fordi GPS´en sa det gikk an) og møtte bokstavelig talt veggen + en del gjerder som gjorde at jeg måtte snu og gå tilbake til danskebåten igjen. Nok en grunn til å ikke stole blindt på dagens teknologi.