mandag 20. desember 2010

Å bade med voksne menn


På treningssenteret jeg ramler innom når jeg har tid har de også et bad vegg i vegg. Med badstu, svømmebasseng, sklier, tyrkisk dampbad og Jacuzzi. Eller boblebad som det heter på norsk. Det hender jeg går en tur dit etter trening, og gjestene går under kategorien "godt voksne" på dagtid. Det er tydelig at de fleste kjenner hverandre, og de boltrer seg i bassenget, prater og svømmer bekymringsløst rundt. Men de er ikke her uten grunn. De venter. De venter på boblebadet, som renser seg selv hvert 15. minutt. Skal man sikre seg en plass i herligheten bør man være tidlig ute, for så straks det begynner å boble strømmer de mot trappa med ivrige svømmetak.

Jeg var førstemann i dag, og fant meg en plass i boblebadet som etter min vurdering har kapasitet til maks 6 personer. Men tilstrømmingen stoppet ikke før vi var åtte stk klemt sammen, uten mulighet til å bevege hverken knær, tær eller armer. "Det er´a plass til en tel" sa den eldre fyren og skviset seg ned mellom meg og sidemannen. Jeg klarte ikke annet enn å fnise av hele situasjonen, jeg har aldri sittet så tett med knærne før, og flyttet jeg én cm på tåa var jeg borti noen andres fot. Enhver homofob ville fått noia, jeg syntes heller det var veldig komisk å sitte som sild i tønne i alt for varmt boblevann mens jeg overhørte praten om kommunal snømåking, juleforberedelser og håndballjenter. "Sånn går nu dagan" sa en av dem før han fortsatte å legge ut om servicenivået på apotekene for tiden.

tirsdag 14. desember 2010

Vær stille, konduktør.


Det er ikke alltid NSB setter opp nok vogner til antall passasjerer, så det hender man må stå. Denne gangen hadde jeg flaks, toget kom når det skulle (!) og jeg fant et et ledig sete på stillevogna. Som jeg er fullt inneforstått med hva er. En stille vogn. Jeg hadde knapt rukket å sette meg ned før konduktøren peker på min iphone som ligger ved siden av meg, og sier at den får jeg ikke lov til å bruke. Jeg samtykker, og sier at den er avslått. (Den sto riktignok på lydløs, men det burde holde). Etter en stasjon eller to er han tilbake, og irettesetter fyren på andre siden av gangen for å lese avisa på sin telefon. Det er ikke lov. Det bråker jo sånn. Det er i strid med trivselsreglene.

Spenningen i vogna er til å ta og føle på. Vi smugleser på mobilene våre og holder et våkent blikk med døra, i tilfelle herr regelrytter dukker opp igjen. Jeg er dum nok til å smugåpne macen min for å skrive av kveldens settliste fra skjermen. Ikke så mye som et tastetrykk. Ikke en lyd. Ikke et pip. Da kommer tognazisten igjen, og gir meg huden full for å ikke følge trivselsreglene, som står tydelig skrevet på veggen og lyder: Vennligst ikke snakk, bruk pc, mobil eller musikkspiller her. Jeg legger sammen maskinen umiddelbart, men er dum nok til å argumentere med at jeg bare noterte på en blokk, og at en avis faktisk bråker mer enn meg. En skrukork lager mere støy enn tusjen min. Da er den tilårskomne fyren over meg med en mildt sagt diktatorisk tone og gir meg huden full. Mens han gestikulerer og peker på trivselsreglene. Jeg sier at jeg nekter å bli tilsnakket som et barn, at jeg ikke har gitt fra meg et knyst, og at jeg helst ser at han slutter å kjefte og går et annet sted. Etter en lang og tro tjeneste burde han vite bedre. Dette er da tross alt en stillevogn.

onsdag 8. desember 2010

Når menn møter menn: gjesteblogg



Nytt innlegg på pappasblogg.no i dag, trykk her for å lese. Ellers kan du også lese om hvordan det første året som foresatt har en tendens til å utarte seg her.

søndag 5. desember 2010

Skulle tatt seg ut.


Askers gater uten natteravnenes innsats.

De siste ukene har vært over middels hektiske, med både klubb- og firmajobber. På én fredag gjorde jeg tre show fordelt geografisk på Trondheim, Drammen og Oslo. Sånt blir man veldig sliten av, men jeg er jo fornøyd med å faktisk være en etterspurt komiker. Det kunne jo vært så mye verre. For en tid tilbake ble jeg bedt om å gjøre et foredrag på Frivillighetskonferansen i Asker, altså for folk som bidrar uten lønn for andre mennesker. Det være seg de som jobber på kulturarrangementer, 17. mai, rydder strender, idrettsanlegg, turstier, Natteravner, etc. Presentasjonen la vekt på hvordan samfunnet ville sett ut uten frivilliges innsats, selvfølgelig med mye overdrivelser og skrekk- scenarios - slik foredragene mine pleier å være. Som f.eks. Peer Gynt uten frivillig hjelp. Sponset tilbake til steinalderen:

Jeg visste på forhånd at publikummet denne dagen kom til å være såkalt "godt voksne", men denne gjengen hadde mer livserfaring enn som så. Skremmende til å begynne med; Ville de godta de mildt sagt naive og tidvis idiotiske problemstillingene og løsningene mine? Åjada. Jeg skal med dette slutte å undervurdere folk over 60.
For en lattermild gjeng:


Nå gjenstår et par bedriftsjobber, så er det på tide å snø inne og forberede jula så godt det lar seg gjøre. Og hei, det ble lagt ut et nytt liveklipp fra Latter på VGTV i forrige uke. Det kan du se ved å trykke på denne linken. Etter at jeg ble referert til som "samlivskomiker Christer Torjussen" (hva faen!!) tenkte jeg det var på tide å skrive litt mindre navlebeskuende standup og heller fokusere på ting jeg egentlig ikke burde bruke energi på. Det er vel dét som gjør det morsomt. Og neida, jeg kjørte ikke noe av materialet fra VGTV på Frivillighetskonferansen. Ikke onelineren om skamklipping av tyskertøser etter krigen heller.