tirsdag 23. februar 2010

Passet påskrevet.


Nå er det vel ikke til å stikke under en pizza at Natt & Dag aldri har likt oss komikere, men det er nå likefullt litt stas å havne på førsteplass på Tidens Ånd. Selv om det jeg driver med er milevis unna revy, spillopper og serru-serru-hatten, og aldri kommer til å ta kvelden som revykonge. Over mitt lik, bokstavelig talt.

søndag 21. februar 2010

Jeg burde gå på teater mye oftere.



Jeg fikk billetter til Hustyrannen på Nathionalteateret i bursdagspresang - og for et fantastisk stykke det er. Hvis du liker Christopher Nielsens serier, er dette absolutt opp i din gate. Handlingen utspiller seg i Tøyengata 18, hvor 14 år gamle Sofie, spilt av Andrine Sæther, gjør opprør mot sine ultraliberale og noe hasjdemente foreldrene og blir punker i rullestol. Faren i huset er fantastisk tolket av Christian Skolmen, jeg har ikke ledd så godt av en karakter så lenge jeg kan huske. Fantastisk troverdig med alle fakter man kan ønske seg fra Nielsens univers, som også har skrevet stykket. Utvilsomt en av våre aller beste samtidsfortellere, han skildrer virkeligheten med bekmørk humor, imponerende detaljrikdom og sterke karakterer. Musikken er også svært riktig - gjennom aktene bryter Buzzcocks, Stooges, Sex Pistols m.fl. opp sceneskiftene.

Alkisen Roskifte, spilt av Finn Schau, er nesten verdt billetten alene. Alt er fred og fordragelighet til dagen Siv Hege Bonsak flytter inn, en frafallen bedehuskristen, eks-muslim og gammel AKP-ml´er som snur opp ned på alt med fascistoide holdninger og en ekstrem trang til å kontrollere de andre beboerne. Forestillingen drives frem av gode tekster, glimrende karakterer og en sosialrealisme alle som har bodd i en sliten bygård kan dra kjensel på. Men i andre akt blir kanskje det hele noe surrealistisk og stykket distanserer seg fra realismen, og jeg synes forestillingen faller noe. Kulturanmelder Karen F. Nystøyl skriver derimot: Derfor blir andre akt befriende i sine absurde vendinger – her tar det helt av, og det passer godt. Tegneserieeffektene kommer i større grad til sin rett når forestillingen helt og holdent forsvinner bort fra det realistiske. Jeg synes realismen burde vært gjennomgående, jeg savnet det litt etter pause. Uansett er Hustyrannen et teaterstykke du skal forte deg å se. Du har garantert ikke sett maken.

torsdag 18. februar 2010

På rehabseminar i Drammen


Min førtiårsdag skulle altså tilbringes som konferansier og komiker på LAR-Netts årlige treff i Drammen, et todagers seminar med fokus på eksnarkomanes rettigheter, behov og utfordringer. Legemiddelassistert rehabilitering betyr altså at brukerne går på metadon eller Subutex. Jeg kan vel tilstå at jeg var en smule nervøs i forkant - ville folk som har levd et langt og hardt liv med rus og problemer synes at min form for komikk var særlig morsom? Ville harselas med hverdagslige ting som forhold, barneoppdragelse og ikke minst materialet mitt som omhandler narkomane slå an? Det skulle vise seg å være unødvendig bekymring. For maken til lettledd gjeng har jeg sjelden hatt foran meg. Ikke bare var seminaret svært lærerikt, også tidvis svært underholdende. En del av foredragsholderne var utrolig inspirerende - jeg har aldri sett Karsten Isachsen live før, men du verden for en morsom og reflektert mann han er. Etter to dager med denne gjengen har jeg lært at det jeg definerer som problemer er marginale. Kanskje trenger man å bli påminnet om det en gang i blant.

tirsdag 2. februar 2010

Dagbladet og primærbehov


Jeg synes det er rart å få dette tilbudet i ansiktet når jeg leser avisa på nett. Hvor mange er i beita for et hønsehus, egentlig? Jeg har aldri vurdert hønsehus. Enn om jeg hadde mye uteplass ville jeg grublet på når hønsehus skulle utropes på nettauksjon. Kanskje er det noen der ute som tenker at "ja, det der er jeg fysen på. Jeg legger inn bud. Med en eneste gang". Jeg krysser fingrene.