Lofoten

En liten film fra to veldig fine dager i Lofoten, sammen med Edward Schultheiss, André Jerman og Trine Lise Olsen.

Applaus til de som gidder.

Jeg har nettopp kommet tilbake fra en liten miniturné i nordnorge sammen med kollega Tomas Nesse, en av Bergens beste komikere etter min mening. Vi har hatt tre kjempefine kvelder der oppe. Fordi det finnes et knippe ildsjeler som er villige til å bruke av sin egen tid for at vi skal ha flere scener å stå på. Mennesker som sørger for at byen de bor i får enda et alternativ til å sitte hjemme i sofaen, og at lokale talenter har et sted å boltre seg med jevne mellomrom.

De flyr oss inn, henter og kjører, sørger for mat, et sted å bo for natten og tilrettelegger så godt de kan før kveldens show. I de aller fleste tilfellene uten å tjene en eneste krone på det selv. Inntektene fordeles til komikerne, tekniker, utgifter og resten går til klubbkassa for neste runde med utgifter til plakater, promotering, reise og opphold. Trine Lise Olsen og Erlend Osnes er to av disse ildsjelene. Begge er selv komikere, som har etablert klubbscener fortrinnsvis i Tromsø, Bodø og Mørkved. Uten dem, og gjengen med folk i miljøet de skaper, hadde det kanskje ikke eksistert en standupscene i nord akkurat nå. Fordi klubbkonseptene er avhengig av at noen gidder å ta seg av alt det praktiske uten å tenke på egen vinning. Alle timene på sosiale medier for å promotere showet, plakater som må ut og opp, ordning og fiksing. Alt som må være på stell før vi kommer. Deres engasjement er gull verdt både for kjente og ukjente komikere.

Det er noe med nerven og spenningen med med klubbene som kjører en miks av nye og etablerte komikere, lokale så vel som innhentede standup’ere. Hvor mange kommer i kveld? Blir det fullt? Glissent? Får vi tak i ny mikrofon før showstart? Hvordan vil nykommerne klare seg på scenen? Hvordan kommer de nye tekstene til å fungere, tenker man kanskje mens gleder seg over å høre en fersking få latter og applaus. Eller man lider seg gjennom lyden av total stillhet når noen bomber. (Faguttrykk for å fremføre materiale som ikke fungerer) Man kartlegger hvor uromomentene i publikum befinner seg slik at man er forberedt - mens man tripper smånervøst rundt, går gjennom settlisten og venter på sin tur.
Det er aldri kjedelig på klubbjobb.

Det er ildsjelene der ute som driver norsk standup fremover. Vi har allerede sett klubber som Standup Ålesund, Bergen og Trondheim etablere seg. Alle har de fostret nye talenter på den norske humorhimmelen de siste årene. Som har hatt en scene å øve seg på, et sted å bombe, leke, prøve seg frem og etter hvert lykkes. Nå står mange av dem på de største standupscenene både i hovedstaden og andre byer i inn- og utland. Etter 14 år i denne bransjen gleder det meg å se at norsk standup er bedre, morsommere og mer progressiv enn noensinne. Snurr film!

Veldig, veldig hyggelig omtale av Lekestue i Fredrikstad Blad.

Standup på engelsk? Oh yes.

Det tok noen år før jeg kastet meg ut i det. Jeg har tenkt på det nå og da, at det hadde vært interessant å prøve seg på scenen på engelsk. Men så mente Chi Ton, primus motor bak standupklubben i Stavanger og sjef for Den Store Norske Humorfestivalen, at jeg absolutt har et potensiale - så da ble det sånn. Dama har visst urokkelig tro på meg som komiker, da hun i tillegg klarte å sette meg opp på en improkveld under årets festival. Skummelt for en pedantisk humorist hvor hver detalj er finjustert tekstmessig, men bare positivt. Å gjøre noe man ikke føler at man mestrer 100% er morsommere enn man skulle tro. Første kvelden på Cementen var gøy, god stemning i publikum gjorde at jeg senket skuldrene og hadde det morsommere på scenen enn på lenge. Ikke minst var jeg i godt selskap - med Yannis Pappas, David Pickett og Siri Seljeseth. Kvelden etter var vi i Sandnes, da satt engelsken litt bedre under huden, og jeg tror jeg leverte enda bedre. Noen uker senere var det klart for festival og standup på engelsk Checkpoint, da turte jeg til og med å teste ut noe av det nye materialet jeg har kokt sammen i det siste. Og om jeg en vakker dag blir like rå som headliner Jason Kavan var med publikum denne kvelden, skal jeg være fornøyd med meg selv. Gleder meg allerede til neste gang, når eller hvor det engang blir.

Ricks & Humorlabbet Bergen sept 2012

Stavanger: Fine by.

Jeg elsker Stavanger. Det har alltid vært en opptur å komme dit, enten i forbindelse med firma- og klubbjobbing, punkrockfestivalen eller lignende. Stavanger har vel det man kan kalle et pulserende uteliv syv dager i uken, og dermed gode forutsetninger for at en fast standupscene har liv laga. Etter at primus motor Chi Ton tok over ansvaret for standupklubben i området har alt blitt mye bedre, hun har til og med klart å etablere en engelskspråklig klubb på fast basis. Her kan du se en liten film fra mine to kvelder i Stavanger og Sandnes i august 2012.

Nå er hele Live på Latter fra 2007 på nett.

Her er showet som ble spilt inn i kjølvannet av Komiprisen i sin helhet. Enjoy!