Ha det bra, Oslo.

Dette er siste natten som fastboende i Oslo. Nå tar jeg med meg familien og gir livet i Tønsberg en sjanse. Vemodig og trist - men også fint. Vi får tre ganger så mye plass i eget hus i hyggelige omgivelser. Men det blir rart å flytte herfra. I over 20 år har jeg elsket og hatet denne byen, denne oppsamlingsplassen for alt som kryper og går av mennesketyper, kulturer, problemer, butikker og utesteder. Jeg kommer til å savne alt sammen. Mangfoldet. Maset. Bråket. Sirener. Trikken. Bussene. Alle de alternative folkene som har beriket sinnet mitt i to tiår. Birkenbolle på vei hjem fra Løkka på natta. Last Train, Garage, Mono og alle utestedene som ikke sorterer gjestene etter hvem de er og hva de evt. tjener. Grilling i parken med gode venner. Grafitti på veggene. Thorsov-oksen. Turene til barnebassenget på Tøyenbadet. Stamkundene på puben nede på hjørnet. Til og med tingene som har irritert meg kommer jeg til å savne. Taxisjåførene som tror at Torshov ligger på Hauketo. Kaoset etter stengetid på byen. Liten boplass for mye penger. Bråket fra naboleilighetene til alle døgnets tider. Alt som hører en storby til.

Nå er det kapitlet over. Når jeg stikker innom gamle trakter igjen håper jeg å se de tomme butikklokalene i bydelen min være fylt opp med varer, livilig handel og optimisme. Jeg håper å se de samme, slitne traverne sitte med ettermiddagspilsen sin og fortelle røverhistorier. Jeg håper de gærne folka på trikken fremdeles prater med seg selv, og at det blir enda morsommere å kjenne pulsen og atmosfæren bare verdens fineste hovedstad kan gi. Ha det bra, Oslo – jeg kommer til å savne deg.