Hatebreed, streik og Bardufoss. Og kanskje omgangssyke.

Lenge siden jeg har skrevet noe her nå, men på oppfordring (av alle ting fikk jeg en henvendelse fra en vilt fremmed som lurte på hvorfor jeg ikke oppdaterer litt oftere) får jeg rable ned noe. Fredag hadde jeg en super jobb for Sykepleierforbundet som har gått ut i streik, ikke helt uten grunn. Den yrkesgruppen som gjør mest for andre mennesker i dette landet tjener mindre enn folk bak kassa på Kiwi. Og hvordan kan man si nei til å gjøre standup foran 60 sinte damer? Etterpå var jeg på Chateau Neuf og delte litt erfaringer med studentene som vil starte opp en egen humorscene der oppe, jeg håper det blir en suksess. Standup Bergen startet jo på samme måte for en del år siden, og se hvilken formidabel suksess det har blitt. Jo flere scener vi har mulighet til å eksperimentere på, jo bedre! Etterpå var jeg for å se Hatebreed på Rockefeller sammen med Dag Sørås og et par til, det var knallfett så lenge det varte. Og det var desverre ikke så lenge, da Bleeding Through og Machine Head skulle på samme kvelden.

Så bar det altså avgårde til Bardufoss, hvor jeg skulle opptre for en avdeling befal. Det jeg ikke visste var at de hadde sommerfest (!!) som er en fast tradisjon der oppe. Med andre ord, de over gjennomsnittet lystige tilhørerne kom i badedrakt, tangaer, shorts og solbriller. Ute var det 17 minusgrader. En kostymefest der altså. Og scenen min var dette hjørnet vist over, men jeg fikk heldigvis hjelp til å rigge opp en provisorisk scene slik at folk i det minste så meg. Det er ikke mye å finne på etter jobb i Bardufoss, så jeg dro tilbake til hotellet. En fyr mente jeg skulle bli med på Arctic Club fordi det var russiske strippere der, og det er to grunner til å la være. Jeg takket pent nei og sa at det ikke var noe for meg, at jeg ikke lyst til å stå der og se dum ut og stirre på to miserable flyfiller fra Murmansk sammen med 150 unge menn som heller ikke får pult i kveld.

Mens jeg har vært borte har både sønnen og samboeren min hatt agressiv omgangssyke, så det er vel bare å vente på at moroa setter i gang for mitt vedkommende også. Håper det går fort over, jeg skal stå på scenen hver dag hele neste uke. Og det lar seg ikke kombinere med full utgangseffekt på alle kanaler.

Hva skulle man gjort uten gaffatape.


Bardufoss er kanskje kjedelig, men ganske pent.

Henry Rollins om dating

Bob! Ed!

Kjære betalende.

Etter 11 år på scenen slår det meg at det fremdeles finnes folk som er villig til å betale fra 100 kroner og oppover for å sitte å prate under et standupshow i stedet for å følge med på det som skjer på scenen. Hvordan og hvorfor det skjer, aner jeg ikke. Det blir litt som å gå på kino med hørselvern og bind for øynene, helt feil prioritering. Og det slår aldri feil, det er alltid en eller annen som ikke klarer å holde tåta. Enda verre er det med de som setter seg på første rad for å kaste kommentarer til oss komikere gjennom hele showet. I deres rare, lille hode tror de at de gjør showet bedre. De gjør ikke det. Og om de på død og liv må melde noe, skulle jeg ønske de kom med noe interessant. Noe med mening.

I går sto jeg på Onkel Blaa igjen for første gang på mange år, og gledet meg fælt. Det gikk veldig bra, men som vanlig hadde to damer satt seg rett foran scenen, hvis intensjon var å kommentere meg så mye som mulig. Som da jeg nevnte en flylanding i Sandane, og den ene MÅTTE rekke opp hånda og si "der har jeg vært også!". Næmmen så fint, da. Hurra, gratulerer, jippi. Jeg gir blaffen i om hun har vært der. Resten av publikum også. Og det stoppet ikke der. Neida. Hun fortsatte med stadige bemerkninger - til jeg regelrett måtte skjelle henne ut. Som er utrolig kleint, da man faktisk prøver å lage god stemning, skape latter, ha det moro. Ikke bare irriterende for komikere, men svært forstyrrende for de andre som faktisk har kommet for å høre på. Så - kjære publikummer: Jeg er veldig glad for at du finnes, og at du kommer for å se komikere. Klappe og le kan du gjøre så mye du vil. Men hold kjeft med mindre du blir pratet til. Sånn gjør du jobben vår så uendelig mye lettere. Takk.

Up Yours - en klassiker!

Denne legendariske parkeringslappen fra det svunne åttitall dukket opp igjen på underskog.no, og for et gledelig gjensyn! Ihjelkopiert, relativt dårlig gjennomført men allikevel så fin. Jeg kan erindre at vi fant en på en frontrute, løp sporenstreks til nærmeste kopimaskin (mammas kontor) - dro opp nye linjer på Mikke Mus og trykket "copy". Ut kom 200 eksemplarer på hvert sitt A4-ark (vi var jo ikke så drevne på disponering eller miljøtankegang på den tiden), så vi tok saksen fatt og klipte dem ut alle sammen. Samtlige biler på vei hjem fikk en hver plassert i vindusviskerne, og vi syntes så klart det var hysterisk festlig. Liflige minner fra barndommen. Up Yours!!!!

Stemmeskifte

Jeg klarte å pådra meg en heftig snue denne uka. Ikke spesielt sensasjonelt kanskje, men greia er at stemmen ble alldeles borte - og jeg skulle gjøre to økter på mandag, under Karrieredagen på NITH. Som kjent er en standupkomiker uten stemme en ganske ubrukelig komiker, men jeg kom meg da gjennom både foredrag og show med spak hvesing og mye kremt. Jeg har så klart smittet Jeppe også, så her går det i snørr, barne-tv, hosting og lettvinn mat. Skal på jobb igjen både fredag og lørdag, derfor prøver jeg å holde så mye kjeft som mulig sånn at stemmen kommer tilbake innen det. Ikke så lett, egentlig.

Vannlekkasje, nytt liveklipp, godt nyttår, etc.

Godt nytt til alle som gidder å lese denne bloggen - jeg har som dere overlevd jula med hektisk inntak av feil ernæring og latskap. Som seg hør og bør fikk jeg vannlekkasje på kjøkkenet like før høytiden satte inn, jeg vet ikke hva det er med meg og det våte element - men hver gang jeg kjøper meg ny eiendom skal altså noe slå lekk. Så må kjøkkengulvet rives opp og legges på nytt, hurra. Og det er jo ikke mulig å ikke snakke om været for tiden, nå er det så kaldt at man blir forbanna av å gå ut døra - man har jo frysefjes fra man står opp til man legger seg. Når det er sagt hadde jeg glemt å tenke over aspektet "måking" når man kjøper bolig på landet, det er jo ikke noe man belemrer seg med som Osloboer. Det blir litt klubbjobbing igjen i januar, skal bl.a. stå på Onkel Blaa på Bekkestua fredag 15. januar, det blir litt spesielt da dette var scenen jeg debuterte på for over 1o år siden. Bor du i nærleika, synes jeg du skal møte opp. Det kan bli moro.