Kjære betalende.

Etter 11 år på scenen slår det meg at det fremdeles finnes folk som er villig til å betale fra 100 kroner og oppover for å sitte å prate under et standupshow i stedet for å følge med på det som skjer på scenen. Hvordan og hvorfor det skjer, aner jeg ikke. Det blir litt som å gå på kino med hørselvern og bind for øynene, helt feil prioritering. Og det slår aldri feil, det er alltid en eller annen som ikke klarer å holde tåta. Enda verre er det med de som setter seg på første rad for å kaste kommentarer til oss komikere gjennom hele showet. I deres rare, lille hode tror de at de gjør showet bedre. De gjør ikke det. Og om de på død og liv må melde noe, skulle jeg ønske de kom med noe interessant. Noe med mening.

I går sto jeg på Onkel Blaa igjen for første gang på mange år, og gledet meg fælt. Det gikk veldig bra, men som vanlig hadde to damer satt seg rett foran scenen, hvis intensjon var å kommentere meg så mye som mulig. Som da jeg nevnte en flylanding i Sandane, og den ene MÅTTE rekke opp hånda og si "der har jeg vært også!". Næmmen så fint, da. Hurra, gratulerer, jippi. Jeg gir blaffen i om hun har vært der. Resten av publikum også. Og det stoppet ikke der. Neida. Hun fortsatte med stadige bemerkninger - til jeg regelrett måtte skjelle henne ut. Som er utrolig kleint, da man faktisk prøver å lage god stemning, skape latter, ha det moro. Ikke bare irriterende for komikere, men svært forstyrrende for de andre som faktisk har kommet for å høre på. Så - kjære publikummer: Jeg er veldig glad for at du finnes, og at du kommer for å se komikere. Klappe og le kan du gjøre så mye du vil. Men hold kjeft med mindre du blir pratet til. Sånn gjør du jobben vår så uendelig mye lettere. Takk.