Jeg burde gå på teater mye oftere.

Jeg fikk billetter til Hustyrannen på Nathionalteateret i bursdagspresang - og for et fantastisk stykke det er. Hvis du liker Christopher Nielsens serier, er dette absolutt opp i din gate. Handlingen utspiller seg i Tøyengata 18, hvor 14 år gamle Sofie, spilt av Andrine Sæther, gjør opprør mot sine ultraliberale og noe hasjdemente foreldrene og blir punker i rullestol. Faren i huset er fantastisk tolket av Christian Skolmen, jeg har ikke ledd så godt av en karakter så lenge jeg kan huske. Fantastisk troverdig med alle fakter man kan ønske seg fra Nielsens univers, som også har skrevet stykket. Utvilsomt en av våre aller beste samtidsfortellere, han skildrer virkeligheten med bekmørk humor, imponerende detaljrikdom og sterke karakterer. Musikken er også svært riktig - gjennom aktene bryter Buzzcocks, Stooges, Sex Pistols m.fl. opp sceneskiftene.

Alkisen Roskifte, spilt av Finn Schau, er nesten verdt billetten alene. Alt er fred og fordragelighet til dagen Siv Hege Bonsak flytter inn, en frafallen bedehuskristen, eks-muslim og gammel AKP-ml´er som snur opp ned på alt med fascistoide holdninger og en ekstrem trang til å kontrollere de andre beboerne. Forestillingen drives frem av gode tekster, glimrende karakterer og en sosialrealisme alle som har bodd i en sliten bygård kan dra kjensel på. Men i andre akt blir kanskje det hele noe surrealistisk og stykket distanserer seg fra realismen, og jeg synes forestillingen faller noe. Kulturanmelder Karen F. Nystøyl skriver derimot: Derfor blir andre akt befriende i sine absurde vendinger – her tar det helt av, og det passer godt. Tegneserieeffektene kommer i større grad til sin rett når forestillingen helt og holdent forsvinner bort fra det realistiske. Jeg synes realismen burde vært gjennomgående, jeg savnet det litt etter pause. Uansett er Hustyrannen et teaterstykke du skal forte deg å se. Du har garantert ikke sett maken.