Standupfestivalen 2010 er over, og litt lavt besøkstall på de tidlige showene til tross må man vel kalle det en suksess. Over 70 komikere løp mellom scenene for å more publikum, og det ble alt i alt en veldig hyggelig opplevelse. Med unntak av et par tilfeller som burde kjent sin besøkstid, men sånn er det vel desverre når egoet er stort og det drikkes med begge hendene. Jeg hadde et fint sett i teltet på torsdag, kanskje en av de råeste scenene man kan stå på i Norge. Dagen etter var jeg konferansier for nykommerne på klubbscenen, og selv om jeg synes det var uventet mye kjønnsrelatert stoff om onani og andre sysler ble det en kveld med god variasjon og bra tempo. Det morsomste med festivalen er jo å treffe kolleger mellom slagene, og sammen bivånet vi Hans Morten ta verdensrekorden i standup. Det er noe av det mest redselsfulle jeg har sett, etter ca 30 timer trodde jeg faktisk Hans Morten skulle dø. Da var han bare en haug med hes ralling og sviktende karakter, men han sto løpet ut. Imponerende. Og samtidig helt sjukt. For en risikosport.
Med det er det bare å glede seg til neste års festival, og et håp om å få være med på landskampen på hovedscenen igjen. Det er mange om beinet, men jeg tror jammen jeg burde bli satt opp der. Ikke sant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar