Det er håp for norsk standup.

Jeg har tidligere skrevet om den nye bølgen av norske komikere, og nå velter den over oss. Flere navn er i ferd med å markere seg, generasjonsskiftet blir tydeligere. Fordi de nye komikerne gjør noe nytt, annerledes og spennende. De er modigere og mer innovative i sitt uttrykk. Etter Komidol på Latter i går kan jeg ikke si annet enn at jeg er imponert, glad for å se utviklingen og samtidig litt bekymret. Vi etablerte komikere sitter ikke så trygt lenger med denne gjengen pesende i nakken. Og godt er det. Standupfestivalen har gjort en kjærkommen manøver ved å slippe til de nye komikerne til konseptet Komidol. Det gjør det hele mer energisk, spennende og uforutsigbart.

Åsleik Engmark sørget for å binde det hele sammen, og på scenen sto Henrik Overaa Bjørnson, Tor Inge Ulveseth, Lars Berrum, Adam Tumidajewicz, Martin Beyer-Olsen og Stian Blipp. For et lag! Publikum fikk surrealisme, gladsinne, underfundigheter, parodier, politisk ukorrekt materiale og ren galskap med et tempo man skjelden ser på den norske standupscenen. Høydepunktene var Berrums syke Leif Juster-tolkning med moderne dans & matvarer og Tumidajevicz om sitt polske opphav. Samt Beyer-Olsens beretning fra NY, hans tirade mot allergikere og Overaa Bjørnsons genialt presise tolkning av Tommy Steine. Jo, og så klart katten hans som har fått kols. Hysterisk. I sin helhet var Komidol et av de beste showene jeg har sett på Latter på lang tid. Hvorfor? Fordi komikerne på scenen er unge, sylskarpe, reflekterte, uredde og som nevnt, uforutsigbare. Du aner ikke hva som skjer rundt neste sving. Befriende! Jeg håper festivalen holder på oppskriften fremover og at de får slippe til på scenene rundt omkring, disse komikerne fortjener sitt publikum.

Hvem vant kvelden? Martin Beyer-Olsen. Vel fortjent!