onsdag 18. november 2009

En skal gjøre mye rart, egentlig.


Den siste uka har vært ganske pussig. Var en tur for å holde foredrag på BI Trondheim i anledning temakveld, og det er vel det samme som å gi en saks til en toåring. Men det gikk veldig bra, og jeg har bakt inn Hawksandwich-syndromet i presentasjonen – noe som falt i smak. Stående applaus er jo alltid stas. Rakk å blåse av et kvarter på Samfunnet etterpå, fikk noen minutter etter Dag Sørås, som forøvrig gjør det skarpt i England for tiden. Og det er jo ganske sensasjonelt, jeg vet ikke om noen andre norske komikere som har lykkes der borte. Skulle ønske jeg hadde baller (og tid) til å gjøre det samme.

Crazy stemning på Lillestrøm.
For en tid tilbake ringte Jonas Rønning meg og spurte om jeg kunne være kursleder på en ungdomsklubb i Lillestrøm da han ikke kunne, så jeg sa likegodt ja. Jeg ble forespeilet en gjeng på ca. 15-16 år, som er utfordrende nok i seg selv. Fem av åtte påmeldte dukket opp. To fra Tsjetsjenia, en tyrker og to etniske nordmenn med snittalder 13 år. Tirsdagen etter dukket to av fem opp, og da var det bare å jobbe knallhardt med tekster til denne uka, hvor ting skulle fremføres med meg som konferansier + et par andre innslag. Tyrkiske Celim hadde fantastiske resonnementer av typen ”jeg iriterer meg over storesøsknene mine, fordi de tror de er eldre enn meg, ikke sant.” Eller som kameraten Omar skrev: ”Når jeg blir stor skal jeg bli advokat, sånn at jeg kan få ut Celim når han havner i fengsel”. Ingen av dem dukket opp. Vi hadde jo avtalt at jeg skulle være konferansier, så da måtte jeg jo det - og serverte de få fremmøtte artigheter som slo delvis an mellom bluesband, rap, en singer/songwriter og et progmetalband med tekniske problemer. Noen ganger elsker jeg jobben min, andre ganger lurer jeg på hva man egentlig holder på med.

På vei til toget klarte jeg i min villfarelse å ta med meg en kvittering fra automaten i stedet for billetten min, på den sto det Lillestrøm-Rånåsfoss. Det kommer man ikke til Tønsberg med. Men jeg klarte å snakke meg ut av det og slapp å kjøpe ny billett. Det finnes snille konduktører også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar