søndag 6. desember 2009

Ikke alle veier går til Smøla + angst for å dø i en dansebandbuss


Det er alltid hyggelig å treffe på kolleger man faktisk liker når man er ute på jobb, i går var både Andre Jerman og Mads Hadler i Stavanger - så vi rakk å hooke opp etterpå for å ta en brigg på Cementen. Men det ble tidlig kvelden for min del, jeg måtte reise 05.50 i morges for å rekke flyet til Gardermoen og videre til Molde fordi det ikke går fly derfra til Kristiansund som hadde vært forbanna mere praktisk da Smøla er tre timer med bil fra Molde. Det skulle vise seg å bli fire. Fordi arrangøren ga meg beskjed om at en av musikerne han hadde på samme arrangement kom med samme fly som meg, og det var jo ikke akkurat hvem som helst jeg skulle sitte på med videre. Hvor ofte tilbringer man fire timer ombord i en dansebandbuss? Svært, svært skjelden.

Men jeg må si det ble en utelukkende positiv opplevelse, med mange dårlige historier, enda verre vitser, konjakk i pappkrus og innsikt i en kultur jeg ikke har særlig kjennskap til. Det morsomste av alt var deres notoriske hang til å bestikke folkene på fergene med merchandise for å få rabatt, det vanket både cd´er og capser til de ansatte ombord med håp om avslag. Jeg fikk stadig tilbud om konjakk, og takket klokelig nei helt til jeg innså at vi hadde kjørt seks mil i feil retning på smale og glatte kystveier. Da var det bare å takke ja i ren dødsangst og frustrasjon med manglende tro på at vi noensinne ville finne frem. Da slo det meg: Enn om vi kræsjer og jeg omkommer i en dansebandbuss - for en måte å kvittere ut. Men vi gjorde jo ikke det. Omsider kom vi frem og folket på Smøla var urovekkende entusiastiske. Stående applaus og greier. Hvem skulle trodd det.

2 kommentarer:

  1. Heisann, Christer! Så artig å finne ut at du har blogg, du også...(mest morsomst for meg, er jeg redd...)Den stående ovasjonen var deg vel unt, for showet var rasende festlig! Kan ha noe med alle de "jeg-kjenner-meg-så-jævlig-godt-igjen" momentene som haglet:-)
    Tror nok en del av de ansiktsutrykkene dine som var ganske betegnende kommer til å gå igjen her ute. Litt som "bob, bob ikke sant" eller "Det går likar no"-farsott aktig. En liten lokal morsomhet har du nok satt igang.
    Men det gøyeste er jo at du sikkert har nok materialet til ørten stand-up show etter de 4 timene i band bussen...hvordan gikk egentlig turen tilbake???
    Skal hilse deg masse fra Jan Eirik, han sitter her, sliten med blid etter bra suksess i går, noe du hadde mye av æren for. Så nå er det satt en standard her ute, som vi må følge opp:-)
    Hils til omtalt kone og liten gutte-mann!
    Klem fra kona til Jan Eirik.
    Velkommen til å titte innom bloggen min, så kan du jo holde deg oppdatert på Smøla.

    SvarSlett
  2. Turen tilbake var fin, da kjørte vi jo den veien vi egentlig skulle kjørt. Gutta klarte å bestikke fergefolket nok en gang med cd´er og caps. jeg bøyer meg i støvet, og kommer gjerne tilbake til Smøla en annen gang :)

    SvarSlett