Jeg har hatt en hektisk uke med siste økt som prosjektlærer på Seljord Folkehøgskule for i år, hvor vi satte opp humorkveld for de andre elevene på torsdag. Det var med vemod jeg tok bussen i retning Gardermoen fredag morgen, jeg kommer til å savne dem. Men samme dag som avslutningskvelden fikk jeg vite at Mari, en av elevene mine, har kommet inn på McCartney-skolen i Liverpool, og det gjør meg veldig glad og stolt.
Det ble en lang dag med reising før jeg endelig kom til Ålesund og Teaterfabrikken, en av landets aller fineste standupklubber. Fordi den på lik linje med Standup Bergen/Ricks drives av entusiaster og ildsjeler. Hvem har sagt at sunnmøringer er kjipe gniere og arrogant gjerrige? Du finner ingen av dem på Teaterfabrikken. Man kommer til dekket bord med flinke konferansierer, gjestfrihet, hyggelige komikere på alle nivåer og ikke minst fantastiske lokaler. Og for en backstage! Finnes ikke maken, bakrommet er verdt besøket alene.
Fikk også luftet litt nytt materiale på scenen i går, blant annet om drittprogrammet Paradise Hotel. Hvis konsept er å samle et knippe hjernedøde mennesker, gi dem gratis drikke og se om de begynner å ligge med hverandre. Altså et gjennomsnitts norsk julebord, bare flyttet til litt mer eksotiske omgivelser. Jeg tror faktisk jeg pådro meg Tourettes Syndrom av å se en hel episode. Jeg har ikke bannet så mye siden jeg fikk en fotball i pungen på videregående. Jeg hadde lyst til å slå vilt rundt meg og ødelegge noe etterpå. Som jeg har sagt tidligere, det er langt flere hjerneceller i omløp på Tangerudbakken enn på dette oppsamlingsdepotet for mennesker med ferielukking mellom ørene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar