Nær døden til stående applaus i Karasjok

I påsken var Jonna Støme, Dag Sørås og jeg en kjapp tur til Finnmark og Påskefestivalen i Karasjok. Og for en opplevelse det var! På vei fra Alta holdt vi på å kjøre av veien med bil (det tar 2,5 t. i normal fart, sjåføren som hentet oss prøvde å få oss dit på under en time) så vi hadde oss en aldri så liten nær døden-opplevelse på vidda. Men vi kom til alt hell frem like hele. Showet på Kulturhuset var sykt moro, jeg må tilstå at jeg lurte på om de kom til å le av oss og vår tidvis urbane form for humor, men der tok jeg feil. For en respons det var. Lokalhelt og musiker Rolffa satt i publikum og ble etterhvert en del av showet, og vi gikk av til stående applaus. Hey! Etterpå inviterte lydteknikeren oss ned til den lokale puben hvor Nostalgia Gánddat spilte samiske hits fra åtti- og nittitallet. Sånt kan man jo ikke takke nei til. Riktignok ble vi først nektet inngang av den bryske fyren i døra med pengeskrin og playmosveis, vi var jo frekke nok til å prøve å komme inn uten å betale fordi vi i utgangspunktet var en del av festivalen. Men vi kom inn til slutt. Det ble en særdeles hyggelig affære med mange imøtekommende mennesker. Utover kvelden joiket store deler av lokalet med til bandet som spilte, jeg tok meg selv i å bli veldig rørt over samenes stolthet og tilknytning til sin kultur. Når sto jeg sist og sang på konsert sammen med mine mennesker og feiret min egen kultur? På et hardcore-gig i Oslo. Det er jo også kultur, men det blir liksom ikke helt det samme. Neste gang håper jeg vi får et par dager ekstra til å se litt mer av vidda, for jeg insisterer på å reise opp igjen neste påske!