Det var i det herrens år 1994. Det skulle arrangeres olympiske leker i idylliske Lillehammer. Såkalt verdifulle pins med begrenset opplag ble lagt ut for salg. Samlerne gikk fra sans og samling. Titusener av kroner ble bladd opp og byttet mot disse mikroskopiske gullbarrene. Det var for ren valuta å regne. Så skulle alle lage pins. Firmaer, festivaler, organisasjoner, politiske partier, foreninger. Og vi skulle bære dem på jakkeslaget med en slags påtatt stolthet, pins handlet om identitet og i beste fall status. Jeg kan huske jeg hadde en med "vær snill mot dyrene" fra Dyrebeskyttelsen. Den var vel strengt tatt aldri verdt noe, men jeg husker den som en av mine favoritter. Pins er ikke verdt stort i dag. De er vel stort sett for verdiløst skrap å regne. De slenger vel rundt i skuffer og skap og på loppemarkedene rundt om kring. Kanskje pryder de fremdeles en og annen rallarhatt, men jeg lurer på om ikke de ivrigste samlerne som brukte titusener av kroner på moroa muligens føler seg litt snytt. Det eneste som er igjen er vel affeksjonsverdien og tapt kapital.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar