Jeg var konferansier på Latter i går. Etter pausen skulle jeg ta en lett-på-tå kjekkasspurt opp på scenen, og kom til å glemme at det er to trinn opp og ikke étt. Dermed snublet jeg fremover, helte ut hele halvliteren, gikk ned i knestående og så vel i bunn og grunn rimelig dust ut der jeg snudde meg og så at 240 publikummere lo seg i hjel over min manglende motorikk og relativt klønete entré. Jeg vil gjerne legge til at jeg var klinkende edru, og at jeg muligens ikke har en kropp som er bygd for fart. Men! Folk burde dette mye mer, det blir jo så god stemning av det! Når det er sagt hadde jeg gleden av å observere kompisen min ramle overende ikke bare én, men to ganger på vei hjem fra byen litt senere på kvelden - dog noe mer beruset enn meg. Som forøvrig klarte å pådra seg blåklokke forrige helg, mens han danset. Når vi kom hjem vanket det curry. Det blir jo ikke bedre enn det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar