Skokasting har kommet for å bli.

I natt var det et par som kranglet ustanselig på rommet over meg på Røros. Fra rundt totiden til ca. 06.00 holdt turtelduene det gående. Egentlig hørte jeg mest at hun kjeftet og han mumlet, med jevne mellomrom var det Norgesmesterskap i møbelvelting og skjellsord. Rundt femtiden kom første potteplante ut av vinduet, som landet på taket nedenfor. Deretter askebegeret. Og litt overraskende, hennes sko, akkompagnert av kjefting og smelling på skjærende Bergensk. Så kom et par herresko. Så ble det stille. (!) Klokka 11.00 i dag lå skoene og deler av interiøret fremdeles på taket. Det må da evt. bli småkleint for de elskende å si i resepsjonen ved utsjekk at "skoene våre ligger på taket over inngangen, vi vil gjerne ha dem før vi drar". Kanskje de aldri hentet skoene. Kanskje hadde de med seg ekstra fottøy. Men det tror jeg ikke. Skulle du altså se et par rundt femtiårene komme tuslende i sokkelesten i dag, er det nok de som hadde kvalitetstid over hodet mitt i natt. Noen mennesker burde gått fra hverandre for ti år siden.